Kultur

Vil skrive litt drøye historier for barn

Marius Molaug må passe litt på. Ellers kan barnebøkene han skriver bli for drøye.

Marius Molaug jobber mye. Han er hovedredaktør for bladet «Donald Duck og co.». Samtidig er hans sjuende barnebok ute, «Verdens verste leirskole».

Han har skrevet seks tidligere bøker i «verdens verste»-serien. Han har blant annet undersøkt hvor galt det kan gå på ferie, med julefeiringa eller med fotballaget.

– Ideene er mange. Det gjelder nok heller å holde litt igjen, sier forfatteren. Bøkene er så langt oversatt til tysk, svensk, dansk, polsk og færøysk.

I bok nummer sju er leirskolen det handler om. Som vanlig går det riktig ille for karakterene Kent og Ruben. Det har mye med rektor å gjøre. Bortskjemte 11-åringer kan godt få oppleve noe som minner om helvetesuken i militæret, mener rektor.

– Jeg gikk på skolen på 1980-tallet. Da var rektor en nærmest mytisk figur. Rektor kom ut på 17. mai. Ellers betydde han eller hun dårlig nytt. Traff du rektor, ja da hadde du gjort noe veldig galt, ler forfatteren. Han har skrevet om dette temaet i egen bok. Den heter selvfølgelig «Verdens verste rektor».

Hvor drøyt kan en skrive for barn? Dette svarer Molaug:

– Jeg vil gjerne tøye de grensene litt. Jeg vil ha det gøy selv når jeg skriver. Men så skal du ikke støte bort foreldre. Eller skrive noe som gjør at du ikke får bli med i ordningen for innkjøp.

Forfatteren sier han faktisk fikk litt kritikk for boka «Verdens verste ferie». Noen mente han gikk for langt. Her leser vi at faren til Kent sovner overalt. Det betyr egentlig at han er full hele tiden. Selve ferieturen vant han på puben. Og ferien ender med at Kent og Ruben blir glemt igjen i Syden. Så må de spille poker mot to typer kalt Bob og Bjarne. Så tvinges de til å gå med drakter. De skal se ut som hotellets maskoter, Bolla og Bevern.

– Det var noen som mente at dette ble for drøyt for unge lesere. Men jeg tror ikke det. Jeg tror de takler det helt fint. Bare tenk på Roald Dahl. Der kan du snakke om røffe barnebøker, sier forfatteren.

– Jeg ser jo at forskjellen er at jeg skriver litt nærmere virkeligheten. Mens Dahl helt klart skrev eventyr. Men samtidig viser bøkene mine også en skakk versjon av verden, mener Molaug. Mange unger får med seg mye verre ting gjennom dataspill, mener han.

– Bøkene mine er flukt fra virkeligheten og fantasi. Selv har jeg alltid søkt til fantasien. Det har jeg gjort når ting har vært vanskelige, sier han. Og håper han lykkes med sitt viktigste mål: å underholde.

Noen ganger sier foreldre ting til ham som: «Endelig har guttungen lest en hel bok». Det gleder forfatteren.

– Disse bøkene forteller om et sterkt vennskap. Alle barn trenger minst en god venn. Da tåler du mer av alt det livet har å by på, sier forfatteren.

Siste utgave

På forsiden nå