Kultur

Hun måtte leve en barndom i skjul

Besteforeldrene til Bart van Es skjulte ei jente under krigen. Van Es gjorde alt for å finne henne. Klarte han det?

Britiske Bart van Es er professor. Besteforeldrene hans skjulte ei jente under andre verdenskrig. De bodde i Nederland.

Van Es ville finne den jødiske jenta. Jakten ble til ei bok: «Jenta med minneboken».

Mange jøder ble drept under krigen. Jenta het Lien de Jong. Hun måtte holde seg skjult i ulike fosterhjem. Det var farlig å ha henne i hus fordi hun var jødisk.

Foreldrene ble selv ble sendt til leiren Auschwitz i Polen. De kom aldri tilbake igjen.

Lien de Jong bodde hos Bart van Es sine besteforeldre. Det gjorde hun i seks til sju år. Hun ble godt kjent med Bart Van Es sin far. Han var yngste sønn i huset.

– Hun mistet etter hvert kontakten med familien min. Jeg satt igjen med mange spørsmål om hva som hadde skjedd med henne. Det ble snakket lite om henne hjemme, sier forfatteren til nyhetsbyrået NTB.

I desember 2014 var det endelig klart for et møte. Det var mellom Bart og Lien i Amsterdam.

Han klarte å spore henne opp. En eldre kvinne møtte ham.

– Det var som å besøke en hvilken som helst tante, sier han.

Det var en klok og talefør kvinne som møtte Bart van Es den dagen. Hun kunne gjerne bli med i ei bok.

– Hun hadde tatt kontakt med en stiftelse. Her fant hun mennesker som hadde blitt holdt skjult under krigen. Og som mistet det meste av familien.

Det ble et vendepunkt for henne. Hun reiste til Auschwitz og så med egne øyne stedet hvor foreldrene hadde blitt drept.

Samtidig begynte hun i terapi. Sakte, men sikkert vokste det fram en filosofi hos henne. Den går på at hun ikke hjelper noen ved å bli sittende fast i sorgen.

Van Es' bok ble gitt ut i Storbritannia i fjor. Nå kommer den på norsk.

I dag er Lien de Jong 86 år gammel. Hun har barn og barnebarn. Hun har også kontakt med familien van Es.

– Men noe skjedde. Det vil alltid være noe sårt der. Vi strever alle i våre relasjoner. Alle familier har noen som ikke snakker sammen eller noe som kan virke ødelagt. Og det må være greit det også, sier forfatteren.