Kultur

Solan og Ludvig kan få tankene vekk fra korona

Torsdag ville Kjell Aukrust fylt 100 år. En filmviter mener Aukrusts historier kan gi en nødvendig pause fra nyhetene om korona-viruset.

Gunnar Strøm er filmviter og har undervist på Høgskolen i Volda. Han har skrevet bok om Kjell Aukrust. Han mener vi trenger Solan, Ludvig og de andre figurene Aukrust kom opp med. Torsdag er det 100 år siden Aukrust ble født.

– Han har et morsomt syn på så mange ting i samfunnet. Slik kan han gi oss en pause fra alle tankene om korona, sier Strøm.

– Vi er veldig like Ludvig nå. Vi er bekymret for alt som skjer. Men vi kan kanskje være litt mer som Solan i den verdenen vi vil ha, sier Strøm.

Kjell Aukrust beskuer Solan foran Aukrust-museet i Alvdal i mai 1996. I disse koronatider, hvor vi alle føler oss som Ludvig, trenger vi Aukrusts stemme mer enn på lenge, mener forfatteren av en ny bok. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix NTB kultur

Han mener det viser hvor godt Aukurst treffer med sin fantasi-verden. Strøm mener det er godt gjort at karakterene Solan og Ludvig kan vise hvordan vi føler oss.

Strøm har skrevet bok sammen med Kari Mari Jonsmoen og Stig Andersen. Jonsmoen er professor og Andersen er regissør. Boken heter «Skarpt blikk, lyst sinn, kvass penn: Kunstneren Kjell Aukrust».

"FAMILIE: Kjell Aukrust så på karakterene Solan og Ludvig som familie. Her er han med Ludvig utenfor Aukrust-museet i Alvdal i 1996. Foto: Cornelius Poppe / NTB kultur

Livet til Aukrust er tema i en annen bok som kommer ut denne våren. Det kommer også en bok med høydepunktene fra bøkene Aukrust skrev selv. Boka til Strøm, Jonsmoen og Andersen handler om det kunstneren Aukrust etterlot seg. Forfatterne mener at Aukrust etterlot seg en gave til hele verden.

– Aukrust skriver om sin egen oppvekst. Det er virkelige personer og opplevelser han skriver om. Det er erting med kjærlighet, sier Strøm. Han mener Aukrust skrev gode bøker om virkeligheten.

Strøm sier Aukrust var tidlig ute med å vitse om media. Han startet med lokalavisen «Flåklypa Tidende». Deretter kom «Flåklypa Radio».

I 1962 er Kjell Aukrust på vei til prøver på "Flåklypa TV" i NRK. Foto Aage Storløkken / Aktuell / NTB scanpix  NTB kultur

Det ble en fast del av radio-programmet Søndagsposten på NRK. Det gikk fint. Selv om det var NRK radio han laget humor av. Strøm har hørt programmene på nytt. Han sier det er god kritikk av media. Han sammenligner Aukrust med humoren til Monty Python. De er kjent som noen av de beste humoristene i verden.

FLÅKLYPA: Mange kjenner Aukrust for fantasi-verdenen Flåklypa. Her er han hos kanalen NRK. Bildet er tatt før lydprøvene til «Flåklypa TV». Foto: Aage Storløkken / NTB kultur

Kjell Aukrust skapte to fantasi-verdener. Den ene var basert på bygde-kommunen Alvdal i Innlandet. Det var der han vokste opp. Den andre fantasi-verdenen var Flåklypa. Aukrust bodde i bodde i blokk i Oslo. Men han husket hvor han kom fra.

– Han er skarpere enn mange husker. Han var på bygdas side i diskusjoner om sentralisering. Han var streng med makta i Oslo. Men han er tøff med sine egne også. For han karikerer bygdefolk veldig. Det er uvirkelig hvor overdrevet han beskriver dem. Det går bra, fordi alle blir for karikerte til å skjønne at det er dem han karikerer. De kjenner bare igjen naboen, sier Strøm.

Aukrust kjente også igjen seg selv i figurene han laget. Det fortalte han i et intervju med NTB i 2000. Da fylte han 80 år.

– Jeg var som Solar frem til jeg ble 50 år. Etterpå ble jeg mer som Ludvig. Aukrust sa som Ludvig at «da ble alt fali».

Aukrust var glad i skihopping. Han syntes det var moro å hoppe selv også. Da følte han seg som Solan. Men han følte seg som Ludvig både før og etter hoppet. Da var han så redd at han måtte tisse.

Strøm sier Solan og Ludvig ble som en del av familien til Aukrust. Men det skjedde etter filmen «Flåklypa Grand Prix».

– De ble en del av familien. De ble et symbol på de to sidene av personligheten hans.

Kjell Aukrust fotografert ved det etterhvert så ofte avbildede skrivebordet i kunstnerleiligheten i en blokk på Midtåsen i Oslo i 1959 - mens han jobber med boken "Folk og Fe". Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB scanpix  NTB kultur

SKRIVEBORDET: Kjell Aukrust satt ofte ved skrivebordet. Mange av bildene er fra arbeidsplassen hans. Dette er tatt i 1959. Foto: Sverre A. Børretzen

Kanalen NRK jobber men en dokumentar-serie om Kjell Aukrust.

Aukrust døde 24. desember 2002. Tidligere i år døde kona Kari Aukrust. De hadde ingen barn. Det er Aukrust-stiftelsen som får arven. De driver et museum som viser frem det Aukrust skapte.

Avtaleboken til Aukrust er urørt. Den er ifølge en NRK fortsatt åpnet på siden for 24. desember 2002. Den ligger på skrivebordet til Aukrust.

Siste utgave

På forsiden nå