Hun blir kalt Norges viktigste, nye håp innen klassisk musikk. Og «en av de sterkeste musikalske stemmene i senere år». Selv tror Sandra Lied Haga på talent. Og hardt arbeid.
– Jeg husker at jeg ville spille da jeg var tre år. Men det var en utfordring å finne en liten nok cello, smiler Haga. I dag er hun 26 år gammel.
Derfor startet hun karrieren på en ombygd bratsj. Året etter fikk hun sin første ordentlige cello. Det var den minste som finnes. Samtidig begynte hun på Barratt Due Musikk-institutt. Hun var deres yngste elev noensinne.
Men hvorfor ble det cello? Årsaken er at de tre eldre søsknene spilte fiolin. Moren er pianist.
– Jeg tror det holdt med tre som spilte fiolin! sier Haga.
Dermed ble det cello på henne. Fra første stund. Det er hun takknemlig for.
– Mange mener celloen er det instrumentet som ligger den menneskelige stemmen nærmest. Kanskje det er derfor det treffer rett i hjertet? sier hun.
Hun har hele tiden lånt stadig litt større celloer. Moderne, laget i vår tid. Helt til i fjor. Da fikk hun tak i en cello fra Bologna i Italia. Den er fra 1730-tallet. Hun fikk den takket være Sparebank-stiftelsen. Slike gamle instrumenter er samlerobjekter. De er verdt utrolig mye. Er de så mye bedre å spille på?
– De aller beste gamle instrumentene er i en klasse for seg. Et evig mysterium som vi ikke klarer å finne ut av i dag. Kanskje er det sjelen deres, alle som har spilt på dem før? undrer hun.
Selv er Sandra Lied Haga ikke i tvil: Hun var glad i sin forrige, moderne cello også. Men det var kjærlighet ved første strøk med det gyllenbrune, snart 300 år gamle instrumentet. Hun kaller celloen «den lille perlen min».
– For den er liten. Men har til gjengjeld en stor, skinnende klang. Jeg visste det med én gang.
Nå følger den henne rundt i verden – og i Norge. Neste uke til Festspillene i Bergen. Der skal hun spille kammermusikk i selskap med Leif Ove Andsnes og vennene hans. Og til Stavanger der hun er solist med Stavanger Symfoniorkester. Da gjør hun det hun liker best: Å spille konserter.
– Da må du øve!
Hun ler, og sammenligner det med å drive med toppidrett. Du må kjøre på hver dag, være i form. For at teknikken skal sitte, er det en stor fordel å begynne tidlig, ifølge Haga. Men den kan alltid bli bedre.
– Det er fint – og frustrerende. Du pensjonerer deg ikke som musiker, du kan holde på livet ut. Det er jo dét du vil – for det beste som finnes er å spille. Det er viktigere for meg å spille konserter enn å dra på ferie, sier hun.
Hun sier rett ut at hun «tror på talent».
– Du må elske klassisk musikk lidenskapelig. Og ha evnen til å gjøre den så vakker som den er. Det skylder du musikken. Men hard jobbing hører også med.
Nylig ga hun ut sitt første album. Det ble gitt ut hos det store plateselskapet Simax. De gir ut klassisk musikk.
– Det var en stor drøm å spille inn de store celloverkene med et fantastisk orkester i en fantastisk sal, sier hun.
Hun spilte inn verk av Dvorak og Tchaikovsky. Det gjorde hun sammen med det statlige akademiske symfoniorkesteret i Moskva i Russland. Nå får hun mange gode anmeldelser.
– Jeg ble skikkelig glad for de anmeldelsenesier hun. De er en god trøst for alt som ikke ble. Sandra Lied Haga sier at hun «ble litt slått ut i starten». Det var da pandemien med korona-viruset kom.
– Det var nå alt skulle skje. Konserter ble avlyst, men så ble det likevel travelt.
Først ble det strømmede konserter. Så venter konserter i Bergen og Stavanger for et lite publikum. De blir også strømmet på kanalen NRK.
– Det er fantastisk med konserter via internett. Men det kan ikke erstatte virkeligheten, sier hun.