Kultur
Bilde 1 av 2

Klar med film om drapstruet kvinnelig imam

Nefise Özkal Lorentzen har jobbet med sin nye dokumentarfilm i seks år. Nå skal den vises over hele verden.

De siste seks årene har Nefise Özkal Lorentzen jobbet med sin nye dokumentarfilm. Den handler om en kvinnelig imam, advokat og forkjemper for menneskerett. Som mener at islam trenger en seksuell revolusjon.

Seyran Ates er tysk med kurdisk bakgrunn. I 1984 skjøt noen henne. De forsøkte å drepe henne. Siden har hun levd under strenge tiltak for sikkerhet. Hun skal være Europas mest beskyttede vanlige kvinne. Nå er filkem til den norske dokumentarfilm-skaperen ferdig. Og på vei til flere viktige filmfestivaler i vår.

– Det er utrolig spennende. Det er kanskje ti festivaler som ikke er kjent ennå, i tillegg til dem som er kjent. Det er CPH: DOX (Copenhagen Docs). Der er det verdens-premiere i april. Så kommer Hot Docs i Canada, San Francisco Film Festival i USA og Movies That Matter i Nederland, sier Özkal Lorentzen. Hun er glad for endelig å kunne snakke om filmen. Den heter «Seyran Ates: Sex, Revolution and Islam».

For hun har latt være å si noe om Seyran Ates-dokumentaren i årevis. Nå er den på vei ut i den store verden. Selv kan hun ikke følge etter filmen til Europa og Nord-Amerika. Men hun sier til nyhetsbyrået NTB:

– Jeg tror alt har sin tid. Jeg har bestemt meg for ikke å klage over koronatiden. Vi har vann, vi har
elektrisitet og vi har god helse. Og vi har Zoom!

Nefise Özkal Lorentzen er født i 1964. Hun er en erfaren forfatter, produsent og regissør. Hun har jobbet med film siden 1994 i mange sjangre. Fra barnefilm til dokumentarer. Hun er også første-amanuensis som regilærer ved Høgskolen i Innlandet. Etter terrorangrepet mot New York 11. september 2001, begynte hun å jobbe med islam og kjønn. Resultatet ble tre filmer på rad:

«Gender Me» fra 2008. Den handler om homoseksualitet i islam. «En ballong for Allah» fra 2011. Den handler om feminisme og islam. «ManIslam» fra 2014 handler om islam og maskulinitet. Hun tror filmene «var litt forut for sin tid».  Men nå tror hun tiden er kommet.

– Verden er veldig klar. Vi kan ikke lenger finne unnskyldninger. Det blir flere despoter. Men motstanden øker også. Det er sterke bevegelser på gang som ønsker endring. Nå prøver vi å finne kjernen til problemene. Og det er rett og slett mennene som styrer. Ikke bare innen islam. Men i akademia, filmbransje, offentligheten, sier Özkal Lorentzen. Hun velger å tro på at det nytter å løfte stemmen mot makt-menneskene – for ikke å si makt-mennene.

– Det må jeg. Jeg tror på Gud. Men jeg har ikke sett Gud, heldigvis. Og jeg har ikke bevis, sier Nefise Özkal Lorentzen. Hun oppfatter seg selv som troende. Men ønsker en revolusjon for troen samtidig.

– Det gjelder ikke bare islam. Vi trenger revolusjon på så mange felt!

Hun nevner frem sitt eget felt, filmbransjen. Og spør:– Hvem sine historier er det som fortelles? Hvem er hoved-karakteren? Hvem er regissøren og fotografen? Ser vi systematisk på hvem som forteller hva. Så møter vi der også mennene som styrer, sier Lorentzen. Hun mener det er viktig å fortsette å grave. Fortsette å snakke om det. Selv om hun også roser Norge for arbeidet med likestilling.

Samtidig roser hun sitt eget lag. Det er folkene rundt henne i produksjons-selskapet Integral Film. Hun snakker til pressen om den nye filmen, men sier:

– Jeg vil ikke være «den tøffe damen» som gjør alt selv. Apparatet rundt meg er fantastisk og det er kjernen. De som jobber for meg, de ser min sjel. De har tillit til mine prosjekter. Det gir meg kraft. Jeg føler meg aldri som noen ensom kjemper eller modig. Det er jeg ikke.

Egentlig hadde hun tenkt å legge sjelen sin i en film om kvinnelige imamer rundt i verden. Hun var fascinert av at det har fantes kvinnelige imamer i hundrevis av år i Kina. Hun fant frem til flere i 2015. Da begynte hun å jobbe med filmprosjektet. Så kom moren hennes med en artikkel om Seyran Ates.

Dermed kom prosjektet til å ha Ates som hovedperson. Nefise Özkal Lorentzen besøkte moskeen Ibn Rushd-Goethe i Berlin i Tyskland. «Et fantastisk sted der menn og kvinner er sammen. Gir hverandre en klem. Opplever spiritualiteten i fellesskap», sier hun. Mens andre av de kvinnelige imamene ofte har rene kvinne-moskeer.

– Jeg tenkte at dette er stedet jeg vil være. Sammen med menn også; jeg vil ikke ha noen inndeling når det kommer til spiritualitet. Har jeg lyst til å gå med sønnene mine, vil jeg være sammen med dem. Og slik er hennes moské. Et rom som du kommer til som du er, forteller Lorentzen. Hun sier at i gudshus får mennene gjerne de beste plassene. Ikke bare i islam, men også for eksempel jødedommen og i kirker. Kvinnene sitter gjerne bak de mannlige troende.

– Hvorfor skal jeg sitte bakerst? spør hun rett ut.

Seyran Ates er advokat. Hun hobber med mange ulike klienter. Og hun har sørget for endringer i loven i Tyskland. Blant annet om barne-ekteskap, ifølge Lorentzen.

– Hun er ikke som en vanlig imam. Hun er en imam som gir tilbake til samfunnet, til ungdommene. Hun er opptatt av samfunns-spørsmål. Hun er en leder som ikke gjør seg selv til dronning. I moskeen rydder hun også gulv. Hun er en stor mor og en veldig sterk personlighet. Som bruker sin religiøsitet til å hjelpe folk, sier filmskaperen om Ates. Begge har tyrkisk bakgrunn. De snakker samme språk.

Men Nefise Özkal Lorentzen fikk også merke sikkerheten rundt Seyran Ates. Politifolk holder vakt rundt henne døgnet rundt. Ates kaller dem «sine engler».

– De gir henne frihet til å fortsette å snakke fritt. Hun er veldig uredd, og lever som oss. Selv om hennes frihet er annerledes enn vår. Hun kan ikke gå alene, sier Nefise Özkal Lorentzen.

Hun kaller Seyran Ates «super-optimistisk og uten bitterhet». Det er i hennes kamp for en seksuell revolusjon i islam.

– I islam står det ikke noe steder at bare menn kan være imamer. En som kan religionen. En som ønsker å lede miljøet sitt, kan være imam. Problemet er den strukturen med menn som styrer. Noen sier «det har ingenting med islam å gjøre». Men kultur, religion og politikk er tett vevd sammen, som lagene i en løk. Og hvordan kan du rive løs bare et lag?

Siste utgave

På forsiden nå