Kultur
Den nye serien «Power Book III: Raising Kanan» tar oss med til 1991 – og er blant annet inspirert av Curtis «50 Cent» Jacksons oppvekst. Foto: Arthur Mola/AP

– Kunne ikke løpe fra mamma

Rapperen Curtis Jackson har vært med å lage serie som henter inspirasjon fra hans liv. En tøff oppvekst i et røft nabolag på begynnelsen av 1990-tallet.

Forretningsmann og rapper 50 Cent, som egentlig heter Curtis Jones, har laget serie. En serie som har hentet inspirasjon fra hans liv i et røft nabolag. Jones vokste opp i et nabolag i Queens i New York på 1990-tallet. «Power Book III: Raising Kanan» heter serien. Og skal vise tiden før det som skjer i den populære serien «Power».

– Tiden serien blir spilt inn på var da jeg ble forelsket i hip hop-kulturen. På den tiden hadde vi bare en time med spilletid på radio i uken. Og vi var nødt til å gjøre opptak av det vi rappet. For så spille det for hverandre.

Rapperen er kanskje mest kjent som en av 2000-tallets største rappere. Han ble superstjerne over natten da han slapp albumet «Get Rich or Die Tryin» i 2003.

Et par år før Jones produserte «Get Rich or Die Tryin» overlevde han en skyteepisode. Han ble truffet av ni pistolskudd. Dette skjedde rett utenfor leiligheten til moren hans.

– Det var tøffere på den tiden. Folk hadde mer å tjene på å være med nærmiljøet, enn å satse på utdannelse og karriere. Morfaren min hadde ni barn. Han representerte arbeiderklassen og ville gjøre det som var riktig for familien sin. Moren min og hennes venner derimot, de hadde en annen livsstil. Det var som om jeg ikke var bevisst på hvilken retning jeg selv gikk, sier Jones.

Moren til Jones døde da han var åtte år gammel. Og allerede som 12-åring begynte Jones å selge narkotika. Det samme hadde hans mor drevet med i flere år.

I den første episoden ser vi hovedpersonen Kanan bli banket opp av en gjeng ungdommer. Han drar hjem til moren. Hjemme får han kjeft for å ha blitt banket opp. Moren gir han en sokk fylt med harde gjenstander. Kanan går tilbake til ungdommene og slår sokken i ansiktet deres.

– Den opplevelsen var også min. Jeg var mer redd for mamma enn for de andre ungene. Jeg fikk ikke helt de svarene jeg forventet meg av henne. Hun sa «Så du lot dem bare banke deg? Da går vi tilbake». Dersom jeg ikke konfronterte dem, ble jeg nødt til å ta det med henne isteden. Og det var umulig å løpe fra mamma.



Mer fra Kultur

På forsiden nå