– Han har betydd veldig mye for det norske monarkiet, sier Harald Stanghelle. Han har laget boken «Kongen forteller». Han har også vært redaktør i avisene Aftenposten og Dagbladet.
Stanghelle mener kong Harald er en viktig årsak til at folk i Norge er for monarkiet. Han peker særlig på måten kongen gjør jobben.
– Alle konger må være konger av sin egen tid. Kong Haakon betydde enormt mye i sin tid. Det samme gjorde kong Olav i sin tid. Kong Harald har på en fin måte speilet den tiden som vi lever i nå. Han har også speilet alle de store endringene som har skjedd i hans tid som konge. Han har vært veldig lydhør, sier Stanghelle.
Kongehuset sa før helgen at kong Harald har reist til utlandet. Han har tatt med seg den nærmeste familien for å feire. Ifølge nyhetsbyrået NTB skal turne være privat. Derfor vil Kongehuset unngå å si hvor dagen blir feiret.
Han minner om at Norge har fått et kongepar som har vært opptatt av å forstå sitt eget land. Under kong Harald har det blitt mer åpent. Stanghelle nevner turene kongen og dronning Sonja hadde i norske fylker. Det startet de med da de var kronprinspar. I løpet av årene har de jobbet systematisk for å besøke ulike kommuner og fylker
Stanghelle mener også at kong Harald har holdt noen av de viktigste talene i perioden. Det begynte med Kiberg-talen i 1992. Den holdt han i Vardø kommune i Finnmark. I talen beklaget kongen måten Norge hadde behandlet partisanene etter andre verdenskrig. Partisanene var en gruppe motstandsfolk i Finnmark.
– Det kan være vondt å måtte se historie i et nytt lys. Jeg har en spesiell følelse av dette når jeg står her foran et monument over en del av vår historie. En del som til dels har blitt tiet i hjel, sa kongen da han åpnet talen.
Stanghelle sier at talen vakte enorm oppsikt. Han mener den var et tegn på hva slags konge Norge skulle få.
Han mener det også er to andre taler som vil bli husket. Den ene er talen som kongen holdt etter terrorangrepet 22. juli. Den var i Oslo Spektrum. Den andre var i Dronning-parken i september 2016.
– Han har vært en konge som har vist veldig mye medfølelse i talene sine. Han har tatt opp mobbing, selvmord og barn som har fått en ødelagt barndom. Han har gitt et kongelig klapp på skuldra til veldig mange. Det tror jeg har vært veldig viktig, sier Stanghelle.
– Han er noe sjeldent. Han er et beskjedent menneske i en konges opphøyde posisjon. Det tror jeg er nøkkelen til å forstå hans posisjon, sier Stanghelle.
Som konge har kong Harald en rekke oppdrag. Det har han også hatt det siste året.
Sammen med dronningen har han blant annet feiret at det er 30 år siden de ble signet i Nidarosdomen. 17. mai var han på slottsbalkongen og vinket til folket. Samme dag var han med på en ny biltur i et Oslo preget av korona. Det ble også en tur på fjorden med kongeskipet. I sommer var han og dronningen blant annet på besøk i flere kommuner i Vestland fylke. Han holdt også hovedtale på minneseremonien på tiårsdagen etter 22. juli.
Også i høst og vinter har han hatt mye å gjøre. Han har åpnet Stortinget og Sametinget. Han har holdt audienser, statsråd, tatt imot statsbesøk fra Nederland og vært med på flere markeringer og åpninger.
Men bursdagen blir en privat feiring for 85-åringen.
Trond Norén Isaksen er historiker. Han har også jobbet på slottet og laget bøker om kongefamilien. Isaksen syns det er litt synd at folket ikke får en sjanse til å feire kongen på 85-årsdagen.
– Kong Harald er en mann som ikke er så veldig glad i å feire seg selv. Han vil helst unngå å framheve seg selv. Men jeg tror at folket gjerne ville ha feiret ham om de hadde hatt sjansen, sier han.
Da kongen og dronningen feiret at de begge ble 80 år gamle i 2017 var det stor feiring. Men det var også en privat feiring da han ble 75 år gammel. Da tok kongen fri og reiste bort.
– Han pleier ofte å reise bort på bursdagen sin. Nå er det to år hvor det har vært umulig. Men andre år har han tatt med seg hele familien på reise. Det er vinterferie neste uke, så det er muligheter, sier Norén Isaksen.
Han mener kongens sterkeste side i forholdet til folket er at han har humor og empati. Han viser humoren fram i mange sammenhenger. Sist han viste fram empatien til folket, var i en liten film som ble delt lille julaften. Der ba han folk finne ting for å gjøre livet lettere for andre, når mange var skuffet over nok en uvanlig jul.
– Jeg tror at empatien han viser for folket, er en viktig årsak til at han er så populær. Folk viser omsorg for ham. Det har vi sett når han har vært syk. Det har vært mange som har vært opptatt av hvordan han har det. Det er ingen selvfølge, sier Isaksen.
Han mener kong Harald har gjort mye for å gjøre kongehuset mer moderne. Faren kong Olav var en mann av en annen tid, og fulgte i stor grad tradisjonen. Kong Harald har åpnet opp kongehuset. Han styrer også monarkiet på en annen måte, mer som et lag enn alene, mener Isaksen.
– Han er mer moderne. Han ber om råd og tar med seg både dronningen og kronprinsparet når han skal gjøre valg. Kong Olav ga oftere beskjed om hva han hadde bestemt, enn å be om råd.
---
Kong Harald
- Kong Harald ble født 21. februar 1937, som den yngste av tre søsken.
- Han ble konge 17. januar 1991, da faren kong Olav døde.
- Kongen er øverste leder i Norge. Men det er regjeringen som styrer landet.
---
