Lisa Aisato tegnet seg selv inn i sin nye barnebok. I «Snokeboka» er det en flue som forteller. Den ender opp med å snike seg inn gjennom hennes eget nøkkelhull. På tegningen titter en forskrekket tegner opp. Hun sitter ved et rotete skrivebord.
Som fluen sier i boken: «En hemmelighet om Lisa? Hun rydder aldri opp. Tolv kaffekrus, litt muggen juice, der borte gror det sopp!»
– Det er litt overdrevet! Men en må by litt på seg selv, ler Aisato.
I «Snokeboka» byr hun på en rekke andre rare personer. De er voksne og ser ut til å ha orden på tingene sine. Likevel viser de seg å ha mange hemmeligheter. Ideen fikk hun på bussen. Hun var på vei til et møte i forlaget sitt.
– Jeg skulle dit med en helt annen bokidé. Men jeg begynte å se på dem rundt meg på bussen, og fikk bilder i hodet. Jeg så for meg hvem de kunne være bak fasaden som vi alle har. «Hva gjør de når de tror ingen ser dem». Slik begynte det. Og jeg presenterte den ideen i stedet.
Det høres enkelt ut. Men Lisa Aisato sier at det ble en lang prosess. Helt til nettopp fluen dukket opp. Den løste hvordan vi lesere skulle få sniktitten vår inn i andres liv. Eller som det står i bokens undertittel:
«En forbløffende ballade om alt det folk kan skjule bak en kjedelig fasade».
Ideene kommer til henne først som tegninger. Hun tegnet frem mellom 50 og 60 personer. Mange ble luket vekk til bare de beste var igjen. Det er dem leserne først møter i heisen. Men på plass skulle også tekst på rim. «Et puslespill», sier hun.
– Når jeg satt fast, brukte jeg familien min. Datteren min overhørte meg og mannen min snakke om tittel. Hun skrev en lapp og la i trappen. Hun foreslo «Skjuleboka», og da foreslo mannen min «Snokeboka».
I billedboken har Lisa Aisato igjen laget både tekst og tegninger. Det har hun har gjort i flere bøker før. Denne gangen drar hun det enda lengre. I «Snokeboka» møter vi voksne som i hemmelighet sutter på totten når de skal sove. En flyvertinne er en drage om morgenen. Og en jente har kanskje en annen far enn på familiebildet på veggen.
– Noen vil mene det er litt på kanten for en barnebok. Men jeg vil at barn og voksne skal le litt sammen. Ungene mine liker bøker som jeg synes er morsomme. I bøkene mine prøver jeg å favne både barn og voksne. Derfor mener jeg det burde være en kategori som heter «allalder-bøker». Det har jeg prøvd å si til forlaget.
Men det vil ikke forlaget helt være med på. Så Lisa Aisato sier at hun trives godt med å lage bøker for barn. Men til høsten skal hun for første gang lage tegninger til en voksenbok:
Hun skal lage tegninger til en kunstbok. Den handler om Jomfru Marias tanker da hun som 16-åring ventet Jesusbarnet. Den er laget av den amerikanske forfatteren Katherine Paterson.
– Jeg er ikke kristen, men det er et ærefullt oppdrag. Forlaget ønsker seg en vakker bok. Jeg skal gjøre det jeg kan for å få det til, sier Aisato.