Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Bygdedrama i vinden

Flere norske forfattere skriver historier fra bygda. På bygda er det vanskelig å skjule hemmeligheter. – Det passer godt til romaner, mener Lars Mytting.

Lars Mytting er forfatter. Han er aktuell med boka «Vårofferet». Det er Myttings andre bok. Han skrev romanen «Hestekrefter» i 2006. I «Vårofferet» lar Mytting leseren ta del i livet i ei lita bygd.
– Det er vanskelig å skjule hemmeligheter på bygda. Det bruker jeg for å få fart på historien. I skrivingen av «Vårofferet» oppstod det en historie om ei slekt. Den fant jeg på underveis i skrivingen, sier forfatteren.

Han forteller videre hvorfor bygda er god i romaner:
– Du kan ikke gjemme unna for-historien din her. I ei bygd er det også mulig å ta et oppgjør med ting som har skjedd. Det betyr selvfølgelig noe at jeg selv er fra bygda. Og jeg synes det er greit å beskrive et miljø jeg kjenner, sier han.

Mytting forteller at bygda hans i den nye boka er mørkere enn i den forrige boka.
– Det du ser, tyder på at ei slekt har blitt borte. De har rett og slett gått i oppløsning, sier han.

Myttings romaner handler også om det maskuline. Og han er svak for bilverksteder. Han liker også militærleirer og andre «barske» miljøer. Og ting som våpen og biler.
– Det er en militærleir hjemme i Ringebu som ligner på den i «Vårofferet». Det var en leir som fascinerte meg som barn. Jeg hadde en idé om et barn som står og er nysgjerrig. Barnet lurer på hva som fins bak piggtråd-gjerdet. En slik leir setter et barns fantasi i sving. I fantasien finnes det soldater, uniformer, kjøretøy og utstyr. Det fascinerer også at de i leiren trener på en situasjon som er ekstrem, sier han.

I boka har Mytting også sett på manns-rollen. Han skriver om et homofilt par. De har flyttet tilbake til bygda. Det snakker mange i bygda om.
– Disse typene er de mest macho av dem alle. De er begge med i heimevernet. Der er de aktive og aggressive soldater. Sammen bruker de masse tid på å reparere en gammel bil. Du kan nesten se på dem som et dobbelt sett av ekstreme ungkarer, sier han.

Mytting ville utfordre stereotyper. Det er en typisk mann eller kvinne. Men han opplevde også at det homofile paret tilførte boka en ekstra kvalitet.
– Disse to har erfaringer som gjør dem annerledes enn andre i bygda, sier forfatteren.

Mest av alt handler «Vårofferet» om en mann som heter Aksel Størmer. Han er en ung offiser som får livet snudd på hodet. Det skjer når han kommer til ei bygd i Gudbrandsdalen. Der skal han legge ned en gammel militærleir.
Størmer har nesten flyktet til bygda.
– Det var større lidelser enn jeg hadde trodd da jeg startet. Leseren kommer tett på folket i bygda. Det var utfordrende for måten teksten er skrevet på. Jeg måtte endre teksten noen ganger, innrømmer Mytting.

Han utdyper om karakteren Aksel:
– Han er en ung offiser med dramatiske historier bak seg. Først ville han forsvinne ut på bygda. Men det motsatte skjer. Bygde-folket blir stadig mer kjent med ham. Etter hvert forstår han at han kan bli en slags løsning for bygda. Det er der tittelen «Vårofferet» kommer inn. I hedensk tid var dette et sted hvor man ofret et godt menneske for å få våren til å komme. Dette blir Aksels skjebne, sier han.