– Innvandrere opplever 17. mai som unorsk. Årsaken er at det er mye folk ute i byen og fester. Det er mye bruk av symboler og uttrykk som ikke brukes til vanlig. De synes også at nordmenn er mer sosiale enn de pleier denne dagen, sier Olaf Aagedal. Han er professor i kultur-sosiologi.
De siste årene har det vært mye diskusjon om måten vi feirer 17. mai på i Norge. Mange eksperter mener at feiringen gjør at innvandrere blir holdt utenfor.
LES MER HER: Gråt da hun fikk bunad
– De mener at dagen har en norskhet som er vanskelig å ta del i. Men det sier ikke de innvandrerne jeg har snakket med. Innvandrerne ser heller på dagen som en invitasjon til fellesskapet i Norge, sier Aagedal.
Han ledet et prosjekt som handler om nasjonale symboler og innvandring. Nasjonale symboler er et språk vi bruker for å fortelle hvem vi er. Hvem som tilhører det norske fellesskapet og hvem som ikke gjør det. 17. mai er den dagen i året vi bruker flest av disse symbolene.
– Det er blant annet flagg og nasjonal-sangen. Etter hvert har også barnetogene blitt nasjonale symboler. Og Slottet, der kongefamilien står på balkongen og vinker, sier han.
Noen eksperter mener at vi burde ha en mer forsiktig feiring av nasjonaldagen. Som i Danmark og Sverige. Eller ingen feiring i det hele tatt.
– Andre mener at bruken av symboler er positiv for dem som er nye i Norge. Symbolene er enkle, og de er lette å bruke, sier Aagedal.
Han mener at 17. mai-feiringen er mer åpen enn for eksempel julefeiringen.
– Feiringen av 17. mai skjer i gatene og på steder alle kan være. Julefeiringen er mer lukket i familiene. Inviterer du noen til Norge for å se på julefeiringen, kommer de til å bli skuffet, sier han.