Kultur

– Det er greit å være sint

Jenter og gutter skal behandles likt. Det krever Ulrikke Falch og Sofie Frøysaa.

– Jeg er dritsint, sier Ulrikke Falch til Klar Tale. Sofie Frøysaa er forbanna.

Og det må være greit å si ifra om det som er urettferdig. Uten å bli sett på som kjip og sur, mener de.

Falch og Frøysaa har skrevet en helt ny bok. Den heter «Jenteloven». I boka tar de et oppgjør med samfunnet og holdninger.

Jenter blir fortsatt behandlet annerledes enn gutter, ifølge de to. De er lei av kommentarer de får fordi de er jenter. Kommentarer de mener at gutter ikke ville fått.

Falch har blitt fortalt at hun er «for guttete» og «løs». Folk har sagt at hun må kle seg mindre utfordrende. Hun ble ertet for «mannelår» og for å være «sterk».

Frøysaa har fått beskjed om å roe ned engasjementet sitt. Ingen bryr seg likevel. Hun har blitt kalt både «flink pike» og «svak».

Dette forteller forfatterne i boka.

– Vi håper at vi kan hjelpe unge jenter. Vi snakker høyt om det vi selv har opplevd, sier Frøysaa til Klar Tale.

Falch og Frøysaa brukte 1,5 år på å skrive boka. De håper at den skaper debatt.

I «Jenteloven» snakker de om egne sykdommer og vonde opplevelser. De snakker om hva folk har sagt til dem. De snakker om å bli kalt «stygg» og at «jenter ikke skal knuffe på fotball-banen», ifølge noen.

De har også laget en egen lov med 11 paragrafer. Alle som vil, får bli med i gjengen.

– Vi gir oss ikke før vi har full likestilling, står det i en av paragrafene. En annen paragraf sier at «vi forventer at gutta er med på laget». De må ta ansvar om de ikke oppfører seg.

Falch forteller om kampen mot spiseforstyrrelsen. Frøysaa forteller om depresjonen. Den gjorde at hun ikke klarte å gå på skolen. 29-åringen har også Tourettes syndrom. Syndromet fører til at folk gjør ufrivillige bevegelser eller lager lyder.

– Jeg ville gi Tourettes et ansikt. Eller flere ansikter, som jeg liker å si, sier Frøysaa og ler.

Hvorfor snakker vi ikke om mental helse? Alle har en, sier hun.

– Jeg tror det handler om skam og skyld, sier Falch.

Falch er for mange kjent som Vilde fra TV-serien «Skam» på kanalen NRK. Frøysaa er komiker og utdannet lærer. Humor er viktig for begge to – også i en alvorlig bok.

– Det er slik vi er, sier de.

Er det mulig å oppnå full likestilling mellom kjønnene? Ja, mener forfatterne bestemt.

– Det er derfor vi har skrevet boka, sier Frøysaa.

Norge er et likestilt land på mange måter. Men det er mye jobb igjen, mener Frøysaa og Falch.

– Det viser kampanjen Metoo, sier de.

Metoo er en kampanje mot seksuell trakassering og overgrep. Den startet for fullt i 2017. I Norge måtte blant annet partier ta et kraftig oppgjør med egne politikere. Noen måtte slutte i jobbene sine.

Frøysaa forteller om et homofilt vennepar.

– Han ene virker heterofil. Han får høre fra andre at de ikke trodde at han var homofil. Det blir sagt på en spesiell måte. Som om det er positivt at han ikke er så feminin, sier Frøysaa.

Hun og Falch mener at samfunnet fortsatt synes det maskuline er mer verdt enn det feminine.

Jenter må støtte hverandre mye mer. Det håper forfatterne at flere vil gjøre.

– Kan guttene lese boka?

– Ja, det bør de. Kanskje vi skal torturere dem litt med boka. La dem lytte seg gjennom lydutgaven, ler Falch.

Flere anmeldere har skrevet om «Jenteloven». Frøysaa og Falch får både skryt og kritikk fra de store avisene. Aftenposten savner gode råd om psykisk sykdom. Avisa VG synes «Jenteloven» kan minne om en lærebok for barn, men gir den fire av seks på terningen. Boka er uansett viktig, mener flere.

– Kommer det flere bøker?

– Ja, kanskje det. Bare gi oss 1,5 år til, he-he.

Siste utgave

På forsiden nå