12 år gamle Alexander Rosenvinge er på vei bortover Akershus-kaia i Oslo. Han har en skips-sekk over skulderen. Seilskuta «Christian Radich» ligger og venter på seilere som skal om bord. Det er før skuta setter kurs mot Waterford i Irland. Alexander er yngstemann. Det er første gang han skal på tokt.
Den ni dager lange ferden blir ikke noe liv for å slappe av- Det må jobbes døgnet rundt. Det er for å holde skuta i gang.
– Dette er ikke akkurat en passasjerbåt. Her må du gå vakter, stå ved roret, holde utkikk og klatre i riggen hvis du tør. Det forteller kaptein Clas Jagdum.
Dette er en aktiv form for ferie. Du lærer også en god del om hvordan det var å være sjømann i gamle dager. Det forteller kapteinen.
Jostein Arneklev er 79 år gammel. Han er eldstemann på toktet.
– Dette er den fineste uka jeg har i året. Jeg har vært med i mange år, og blir gjerne med igjen hvis helsa holder. Jeg er med på alt som skal gjøres om bord. Alt bortsett fra å klatre i riggen. Det sluttet jeg med da jeg var 75. Kona liker ikke at jeg klatrer, skjønner du.
Toppen av stormasta ruver 37,7 meter over havflaten. Skuta er 73 meter lang. Alexander vil gjerne opp i masta. Treningen er i gang. Uten å nøle klatrer han opp til den andre plattformen. Han er halvveis.
– Dette var et skikkelig spennende. Det var mye vind der oppe, men jeg var ikke redd. Jeg skal opp igjen senere i dag. Eller kanskje i natt.
Ferden forsetter mot Irland. Den stolte skuta er åtte dager unna Waterford. Når den kommer dit, kommer flere på. Men for de fleste om bord, er eventyret over for denne gang.