Arnfinn Muruvik Vonen er språk-direktør. Han håper vi sjelden får bruk for å gå i rosetog i framtida. Men han mener at ordet «rose-tog» vil få en spesiell plass i språkhistorien. Det er årets ord i 2011.
– Så vidt vi vet, var det helt nytt. Det har vært mange andre kandidater som ble mer kjent i 2011. Men dette har vi ikke registrert tidligere. For oss er det også viktig å velge et ord som ikke bare er nytt og kreativt, men et ord som hører hjemme i det norske språksystemet, sier Vonen til nyhetsbyrået NTB.
«Rose-hyllest», «rose-markering» og «rose-marsj» er andre varianter av ordet. Trikken ble stående bom fast i et av rose-togene i Oslo sentrum. Da oppsto ordet «rose-fast».
Tidligere var 22. juli spesiell for dem som hadde bursdag den datoen, eller for andre hyggelige markeringer. Etter 2011 har datoen fått en egen plass i den norske historien. Det har også fått en plass i det norske språket. 9.11 peker tilbake på en grufull hendelse i USAs historie. For nordmenn vil datoen 22.7. minne folk om terror-angrepene i regjerings-kvartalet og på Utøya.
– 22.7. var faktisk en kandidat til ord vi vurderte. Men vi kan diskutere om det er et ord. Vi har sett at det noen ganger skrives på andre måter. Det er enten 22/7 eller bare 2207. Folk ønsker tydeligvis å la det få en fast form i språket. Det gjør det litt annerledes enn andre datoer, sier Vonen.
Når uvanlige hendelser skjer, er pressen ofte kreativ i måten de skriver på. «Moldejazz i sørgemoll» skrev Dagbladet om jazzfestivalen. Den ble avsluttet 23. juli. «Ett minutts tour-stillhet» ble det i sykkel-rittet Tour de France. Harald Stanghelle i Aftenposten skrev om «samfunns-panikk» allerede dagen etter angrepet.
I Norsk Aviskorpus ble «terror-manifest» registrert som nyord i dagene etter angrepene. Det samme ble «konspiranoid», «internett-radikalisering» og «blogg-prosa».
Språkdirektøren trekker også fram «ytrings-ansvar». Det var ett av de interessante ordene som ble mye brukt i debatten om ytringsfrihet under ansvar.
Men ikke alt handlet om terror i 2011. «Sjasmin-revolusjonen» i Tunisia startet hele den arabiske våren. En tunisisk journalist knyttet revolusjonen til den hvite, duftende blomsten sjasmin. Den er Tunisias nasjonalblomst. Den er symbol på renhet, livsglede og toleranse, ifølge den franske radiokanalen Europe 1.
Vonen sier at hendelser og fenomener mot slutten av året ofte får mye oppmerksomhet. Det gjelder også når språkfolk skal oppsummere.
– Dietten «Lavkarbo» er ikke helt nytt. Men ordet ble veldig mye brukt i 2011, både som substantiv og adjektiv.
Smør i alle varianter lyser mot oss fra spalter og nett. Det gjelder både «smør-toll«, «smør-hysteri« og smørfri jul.
Det kommer ofte også mange nye ord som gjelder teknologi. «Nettbrett» er mye brukt, ifølge språk-direktøren. Det samme gjelder strømming, mener Vonen.
– Strømming. Det er et ord for streaming av datatrafikk. Det er i ferd med å feste seg. Språkrådets dataterm-gruppe foreslo bruk av dette ordet i sommer, sier han.
Språkdirektøren ber folk til å la seg inspirere av alle de gode norske ordene som har kommet opp.
– Tenk norsk ordlaging der hvor det ikke er gode ord fra før. Alle kan være med. Det er ikke sånn at Språkrådet bestemmer hvilke ord som skal brukes her i landet, sier han. Språklig irriterer han seg mest over seg selv, han må innrømme at han tilhører gruppen kalt forholdister. Altså dem som bruker uttrykket «i forhold til» mer enn godt er.
– Vi kan alltid jobbe med å bli bevisste språkbrukere. Jeg må jobbe med mine egne unoter, sier han