Forteller om et liv i skam

Da Venke H. Fehlis var liten, fikk hun beskjed om å aldri fortelle noen om faren sin. Det var moren hennes som sa dette. Venke hadde blitt født under andre verdenskrig. Faren var tysk, og moren var norsk. Dette kunne ingen snakke om.

– Hun sa det som om livet sto på spill. Da skjønte jeg at her var det noe å skamme seg over og være redd for. Og det satt i meg i alle år. Jeg håper at jeg kanskje kan hjelpe andre som har lidd på grunn av lignende bakgrunn, sier Fehlis.

Fehlis mor fortalte at faren hennes var general. Det sto også på Fehlis dåps-attest. Det var ikke før hun var voksen at hun fant ut at dette var feil. Faren var Heinrich Fehlis. Han var sjef for det tyske sikkerhets-politiet Gestapo i Norge. Dermed var det han som ga ordre om at 151 nordmenn skulle henrettes under krigen. Da krigen var slutt, tok han livet sitt.

– Jeg vet ikke akkurat hvordan det har preget meg. Men jeg vokste opp veldig ensom. Jeg hadde ingen å prate med eller fortelle hva jeg følte til, sier Venke H. Fehlis.

Da hun var 20 år gammel, flyttet hun til USA. Der bodde tanten hennes. Fehlis hadde fått et dårlig forhold til moren. Det var mye alkohol i hjemmet hennes. Derfor trengte Fehlis å komme seg bort. I USA giftet hun seg.

– Men jeg hadde ikke noen selvtillit. Jeg trodde ikke livet mitt hadde noen verdi, og jeg fant meg i ting fra min eksmann som jeg ikke ville gjort i dag, sier Fehlis.

Hun hadde aldri trodd at hun skulle ta kontakt med sin tyske familie. Men i USA snakket hun med en psykiater. Psykiateren mente at hun burde snakke med farens familie i Tyskland. Slik fant Fehlis ut sannheten om faren sin.

– Min psykiater sa at jeg aldri ville få det noe bedre med meg selv hvis jeg ikke fant ut noe godt om min far, sier hun.

Fehlis var over 40 år gammel da hun dro til Tyskland for å møte sin tyske familie.

– Her fikk jeg en ny familie som godtok meg som den jeg var, som viste meg godhet og aksepterte meg. Jeg følte meg som et nytt menneske, forteller Fehlis.

Men hun fikk også uhyggelige opplysninger om det faren hadde gjort i Norge.

Etter hvert fant Fehlis ut at det virket som om hun og moren hadde vært viktige brikker i en slags handel. Det skjedde mot slutten av krigen. Fehlis skal ha gjort en avtale med den svenske politisjefen Harry Södermann. Södermann skulle få Venke og moren trygt over grensen til Sverige. Dersom han gjorde det, skulle han få overta kontrollen over Grini og Møllergata 19. Dette berørte sikkerheten til mange tusen nordmenn. Grini var en fangeleir.

– Det var en trøst at han på denne måten også hadde spart mange liv. Det var også en trøst at han to ganger reiste til Berlin. Der prøvde han å komme bort fra jobben i Norge etter at han hadde truffet min mor, sier Venke Fehlis.

Boka «Gestapo-sjefens datter» forteller hennes historie. Den er skrevet av forfatter Nina Drolsum Kroglund. Boka forteller om et liv i skam, men også om behovet for å forstå og vite.

– Men jeg merket at dess mer jeg snakket om det, om far, om krigen og alt som hadde hendt, jo bedre og sterkere følte jeg meg. Når alle vet det, trenger jeg ikke være nervøs mer for dette her, sier Fehlis.

Hun skilte seg fra mannen sin da hun var i 40-årene. Da valgte hun å bruke etternavnet Fehlis. Ikke for å ære faren sin, men for å fortelle hvem hun var. Hun visste også at hun hadde en fin familie i Tyskland.

– Skammen og skyldfølelsen sitter litt i fremdeles. Men nå klarer jeg å behandle det på en annen måte enn for 20 år tilbake. Jeg har mer selvtillit og tåler sannheten, sier hun.

Venke Fehlis bor fortsatt i USA. Der har hun sin sønn og snart fem barnebarn. Men hun vil aldri gi opp jakten på å finne ut fine ting om sin far. Og hun er spent på hva som vil skje når boka gis ut.

– Jeg har sett for meg at jeg skal reise rundt og holde foredrag. Jeg håper at boken kan hjelpe meg med å komme dit, men det vet jeg ikke. Man vet aldri hva som kommer, men jeg er klar til å takle det, sier hun.