– Før ga vi hverandre klær til jul. Det var starten på tradisjonen vi har i Norge idag. Folk ga bort votter og sokker. Jenter fikk stoff til kjoler. Tjenere fikk noe som var nødvendig i hverdagen. For eksempel stoff til ei skjorte eller garn til å strikke av, sier Ann Helene Skjelbred. Hun jobber på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo.
Tidligere ble alle julegavene laget der folk bodde.
– De bodde på gårder. De hadde dyr og dyrket mat. De lagde det de skulle spise og det de skulle ha på seg. De kardet ull og spant garn. Folk vevde. Alle gavene til jul ble laget på gårdene, sier hun. De var heller ikke pakket inn. Dette var på 1700 og 1800-tallet i Norge.
Den kristne tradisjonen krevde at folk ga gaver.
– Den sa at du skulle gi av det du hadde for mye av. Dele med andre. Så mange ga litt ekstra mat til fattige når det var jul, sier hun.
Selvsagt var det noen som ga bort ting som ikke var nødvendige også.
– Overklassen hadde gjerne mer penger. Der ble det nok gitt bort litt andre og unødvendige gaver, sier hun.
I 1840-årene kom juletreet til Norge. Det kom fra Tyskland. Denne tradisjonen gjorde også noe med vår julegave-tradisjon, ifølge Skjelbred.
– I Tyskland hang de små gaver på treet. Barna fikk plukke dem. Den tradisjonen begynte vi med i Norge også, sier hun.
Samtidig kom det fargede papiret til Norge. Gavene ble pakket inn. Etterhvert ble pakkene lagt under treet. Eller det folk brukte som tre. Noen brukte en grein fra en busk eller et kosteskaft.
Det var først etter andre verdenskrig at tradisjonen med å gi gaver endret seg veldig.
– Da fikk folk mye bedre råd. De kunne kjøpe flere gaver. Og ikke bare gi bort det som var nødvendig, sier hun.
Skjelbred sier denne tradisjon er lik den vi har i dag. Men nå bruker vi mye mer penger enn før. Få lager gaver selv. De fleste kjøper dem i butikker. I tillegg gir vi gaver til dem som har alt.
– Likevel gir vi også det folk trenger. Besteforeldre spør hva barnebarna ønsker seg. Og foreldrene forteller. Slik får barn for eksempel nye ski når de gamle er blitt for korte, sier Skjelbred.
Slik følges fortsatt de gamle tradisjonene, mener hun.