Det er ikke bare unge som kan være syke av sjalusi. I teaterstykket skriker den eldre mannen spydige ting til sin yngre rival.
– Det er deilig å kunne gjøre en slik rolle. Den viser at visst kan eldre folk elske. De kan også være sjalu nesten til farlighetens grenser, sier Espen Skjønberg til nyhetsbyrået NTB.
Skuespiller Skjønberg er selv 86 år gammel. Han spiller hovedrollen i stykket av Sam Shepard, «Fool for Love». På norsk heter stykket «Kjærlighetens idioti». Det vises på Nationaltheatret 19. januar. Han og 59 år gamle Per Frisch kjemper om en kvinne. Hun spilles av Kari Simonsen, som er 76 år gammel.
– Etter at vi kom i gang med prøvene, tenker jeg ikke på dette med alder lenger. Vi må bare kutte det ut. Det er vi som spiller, og vi er i den alderen vi er, sier Simonsen.
LES MER HER: Moderne på Nationaltheatret
«Fool for Love» handler om et par som har vært kjærester siden de gikk på gymnaset.
– De er forbundet med hverandre i all evighet. Men av ulike grunner blir det mye sjalusi. Men på bunnen elsker de hverandre, så de kommer aldri til å gå fra hverandre, sier Simonsen.
– Ja, kjærligheten er like intens hele tiden. Det spennende med dette stykket er at det tvinger deg til å velge gang på gang. Det er mulighet for flere tolkninger av de ulike scenene. Det er utfordrende. Det engasjerer jo skuespilleren ekstra, sier Skjønberg.
«Fool for Love» regisseres av Trine Wiggen. Hun har regien for første gang. Hun har også oversatt og bearbeidet stykket. Egentlig skrev Sam Shepard om et par i 30-årene. Det var Wiggens ide å gjøre paret noen ti år eldre.
– Det fører blant annet til at andre dybder i teksten kommer fram. Når du vet hvor mye de har slåss, blir omsorgen de gir hverandre sterkere på en annen måte enn om dette var unge folk, sier Wiggen. Hun er selv 42 år gammel.
Wiggen har hatt en drøm om å regissere siden hun gikk ut fra teaterskolen.
– Jeg lette etter et stykke som var lite og greit å jobbe med. Jeg ble tipset om dette fra en kollega. Det er et ekteskaps-drama som har noe mytisk over seg. Når det hele avsluttes, skjønner en hvorfor de to er uløselig knyttet til hverandre, sier Trine Wiggen.
LES MER HER: Ibsen-høst på Nationaltheatret