Hør teksten
Dine innstillinger

Bakgrunnsfarge

Tekst-type

Tekst-størrelse

Forklar ord med symboler

Vise bilder

Som abonnent på Klar Tale får du:

Läs mer
Artikkel Side

Hektet på korps og uniform

Det blir ikke 17. mai for Anne Dean uten at hun får marsjere opp Karl Johans gate i uniform. Det har hun gjort i 40 år.

– Jeg elsker å ta på meg uniformen og gå opp Karl Johans gate i Oslo. Det er den der sitrende følelsen og det folkelivet. Det er helt topp, sier Anne Dean til Klar Tale. Hun har spilt i korps siden hun var sju år gammel. Det er 40 år siden. Nå er Dean med i Sagene Janitsjar-korps i Oslo.

– Og én, to, tre, fir. Dada padi pada pada. Så langsomt. De taktene her må være på plass! sier dirigent Tom Skjellum. Han markerer rytmen med taktstokken. Medlemmene i korpset følger hver eneste bevegelse. Det skinner i blank messing og sort tre. Hver mandag kveld øver korpset i Sagene festivitetshus i Oslo. I dag spilles kul jazz. Selv om det er kort tid til 17. mai, er det ikke marsjene de bruker mest tid på. Dem kan de nesten utenat. Nå øver de isteden til en konsert i juni.

Denne mandagen serveres det kake i pausen. Årsaken er at Skjellum fylte 60 år uka før. Han har dirigert korpset de siste 33 årene. Før det var han selv med og spilte. Nå jobber han i tillegg som trompetist i Kringkastings-orkesteret.

– Det beste med korpset er at de er veldig flinke til å spille. I tillegg er det veldig godt drevet. Det er et godt miljø. Jeg har mange gode venner her, sier Skjellum.

Rundt 70 personer spiller i Sagene Janitsjar-korps. De spiller på treblåsere, messingblåsere og slagverk. I fjor hadde korpset 85-årsjubileum. Da holdt de stor konsert.

– Vi gjør alt mulig fra seriøse konserter til opera og filmmusikk. Vi er mye ute og reiser i utlandet. Vi deltar også i norges-mesterskapet (NM). I år kom vi på 2. plass i 1. divisjon, forteller dirigenten.

Men det er 17. mai som er høydepunktet for Anne Dean. Til vanlig spiller hun fløyte eller tuba. På nasjonaldagen spiller hun sousafon. Det er en slags tuba til å marsjere med. På instrumentet til Dean står det skrevet SAGENE med store, sorte bokstaver.

– Sousafon er det tøffeste instrumentet. Men det er stort og tungt. Vi marsjerer i all slags vær. En 17. mai var det mye vind. Det var vanskelig med dette store instrumentet. Jeg dunker i tillegg alltid borti noen med sousafonen. Folk står så tett opp langs Karl Johan. Og jeg går ytterst i rekken, forteller hun.

Dean håper på godvær til den store dagen.

– Det er ikke noe gøy når det regner. Da må vi gå med sånne stygge, gjennomsiktige regnfrakker over uniformen. Så vi vil ha pent vær. Å gå i regn legger en demper. Men det er nå 17. mai for det, da, sier musikanten og smiler.

LES MER HER: Vått og kaldt på 17. mai