Finske Antti Tuomainens krimbok «Helbrederen» er kommet ut på norsk. Der tar han leseren med inn i en verden som er i klimakrise.
I boka har havet steget på grunn av klimaendringene. Millioner av mennesker flykter fra sør i Europa – og opp mot nord, vårt nord. Helsingfors i Finland er blitt en lovløs by, overfylt av desperate mennesker.
Der dukker det opp en seriemorder. Han dreper dem han mener er ansvarlige for klimakrisen. Journalisten som leter etter ham, forsvinner. Og hennes kjæreste begynner å lete.
– Gjennom alt det mørke ville jeg nettopp ha en sterk tråd med håp og kjærlighet. For det flotte med oss mennesker er at vi er i stand til mye bra også, sier Tuomainen.
Han sier menneskene i boka oppfører seg slik folk gjør også i den virkelige verden.
– De fortsetter å gjøre det de pleier, til tross for det som skjer rundt dem. For det er slik vi alle gjør. Akkurat som poeter fortsetter å skrive, selv om de blir fengslet, selv om det ikke nytter. Slik er livet.
LES MER HER: Ny krim fra Lahlum
«Helbrederen» ble kåret til beste finske kriminalroman da den kom ut i 2011. Siden har den blitt solgt til 26 land, blant annet Kina og Brasil.
Antti Tuomainen forteller at han leste om klimaendringene før han begynte å skrive boka. Men han valgte å ikke beskrive selve klimaendringene i boka. I stedet tar han bare leserne med rett inn i et evig regnvær. Vakter med våpen prøver å beskytte dem som fremdeles har noe igjen, fra alle dem som ikke har noe.
Tuomainen skildrer både det mørke og dystre, beskriver kjærligheten og løser kriminalgåten. Alt dette får han gjort på bare 192 sider.
– Jeg tar bare med det som betyr noe, det jeg mener må med, sier Tuomainen. Han liker korte historier der alt som ikke er viktig for selve historien, er tatt ut.
– Jeg prøver å skrive bra, hver eneste setning og ord, sier han.
LES MER HER: Skriver om livet på gata
Selv har Antti Tuomainen lagt merke til hvor forskjellig leserne opplever boken.
– Noen ser kjærlighetshistorien. Andre ser krimmen som de synes er «god og rask». Mens andre igjen mener det er en miljøthriller. Men det er det ikke, det er en krimroman, sier forfatteren. Men han innrømmer at det ikke er en typisk krimbok.
– Særlig kvinnelige lesere ser at fortellingen har mange sider. Alle leser for å skjønne mer av en verden som blir stadig vanskeligere å forstå, sier han.
Selv leser han ikke så mye krim. Men han velger likevel denne sjangeren når han skriver.
– Jeg liker måten krimbøker er bygget opp på. Det er ideelt for å fortelle en historie med energi og driv. Du kan sette en vanlig person i en desperat situasjon helt fra starten. En slik presset situasjon bringer fram ting i menneskene. Både gode og dårlige. Ting du ikke ser i hverdagslivet. Vi har alle disse hemmelige sidene, sier han.