Det startet med alt som var bra. Med en 800 kroners gitar som 13 år gamle Dyveke Kuløy kjøpte. Hun brukte penger hun hadde tjent selv. Så startet hun å skrive låter. Veien fortsatte inn på Paul McCartneys musikkskole i Storbritannia.
Så fikk Dyveke stipend fra kanalen BBC for å studere sangteknikk. Men da fant hun kjærligheten i Paris i Frankrike – og ble der. Dyveke ble der så lenge at stipendet ble borte og kjæresten forsvant. Dessuten mistet hun leiligheten og måtte slutte i barjobben. Samtidig lå moren dødssyk i Moskva i Russland.
– Jeg pakket alt jeg hadde. Det fikk plass i en skipssekk. Jeg kom meg til Oslo. Men jeg var fem minutter for sen til å rekke å få visum til Russland. Jeg satt og ventet, alene i en uke, i mors leilighet. Og jeg visste ikke om hun kom tilbake til den, sier Dyveke.
Da bar det rett ned i hennes livs svarteste hull. Men derfra kommer låtene som du nå kan høres på hennes første plate.
– Jeg begynte å skrive dem da jeg var sykepleier for mamma. Midt oppi dette fikk jeg trang til kjærlighet og møtte en gift mann. Det var kaos. Det eneste som ga mening var å skrive sanger. Skrev jeg noe, hadde jeg gjort noe verdifullt den dagen, sier Dyveke.
Men de mørke sangene ble så bra at Frode Jacobsen fra gruppa Madrugada tok tak i dem. De møttes tilfeldig på en fest. Jacobsen snakket med sin gamle produsent John Agnello.
– Jeg fikk epost helt uventet. Det var Agnello, som spurte: «Når kan du komme?».
Penger ble skrapet sammen til USA-tur. To låter ble spilt inn. Agnello skulle fikse musikere til studio.
– Inn kom Steve Shelly fra Sonic Youth og Tad Kubler fra The Hold Steady. Og William Whitman som jobbet med artisten Cindy Lauper og Mark Spencer fra Wilco og Sun Volt. Jeg rakk ikke å bli nervøs, sier Dyveke.
Agnello har etterpå sagt at han er «bergtatt» av stemmen hennes. Tiden de brukte på å spille inn låtene, var en av hans «favorittstunder i studio noensinne».
Dyveke Kuløy reiste hjem. Men det ble vanskelig å få albumet ferdig. Da sa Agnello at han kunne komme.
Her hjemme stilte norske musikere og studiofolk opp. En av dem var Stig Amundsen fra Gluecifer. Han hadde turnert med bandet Foo Fighters. Dermed ble Rami Jaffee også med.
Albumet er fylt av et mørkt, mektig lydbilde og lette melodier. De rammer inn tekster og følelser som er det sterkeste. Også for Dyveke.
– Tekstene kommer først, gjerne ved tretiden om morgenen, sier hun.
Men ett sted går grensen for alt som var mørkt.
– Jeg skriver personlige, men ikke private, tekster. For folk driter i om samlivet ditt er dårlig. De vil føle at du synger om deres samliv, sier Dyveke.
Hun liker å lage bilder som folk kan forstå, og ta til seg.
– Hvis en låt kan bety noe; gi renselse, trøst, lindring til noen andre, er jeg fornøyd.
I dag har Dyveke Kuløy samboer, hus og hage. Men hun har lært seg å bruke mørket, og ikke være redd for det. Heller ikke i sangene.
24. juli spiller Dyveke Kuly på Månefestivalen i Fredrikstad i Østfold
LES MER HER: Hun lot to verdener møtes
LES MER HER: Odd Nordstoga synger for barn