– Jeg har ikke akkurat fulgt rådene om å unngå tåke, barn og dyr, sier Jonas Matzow Gulbrandsen. Han er regissør for «Skyggenes dal». Den norske filmen har premiere fredag.
Både tåke, barn og dyr regnes som vanskelige å jobbe med på film.
«Skyggenes dal» er allerede blitt lagt merke til. Den ble vist på den viktige filmfestivalen i Toronto i Canada i september. Der fikk den mye ros.
Filmen minner om eventyr som «Til Huttetuenes land», «Peter og ulven» og «Brødrene Løvehjerte». Gulbrandsen blir glad når publikum og anmeldere sier at filmen er «poetisk» og «som en fabel».
– Men handlingen er nær virkeligheten. Så blir det opp til publikum å finne ut om det Aslak opplever er virkelig eller fantasi, sier Gulbrandsen.
«Skyggenes dal» handler om Aslak på seks år. Han og moren bor i ei lita bygd på Vestlandet. Noe vanskelig skjer, men Aslak skjønner det ikke helt. Så går han inn i den mørke skogen for å søke etter svar. Det handler om et barn i krise – et barn med fantasi.
– Noen er redd for å gå inn i det dystre og tunge. Men jeg tror vi også i film må våge å ta i det som er ubehagelig, sier Gulbrandsen.
Stemningen i filmen er mystisk og tåkete. Vi fryser på ryggen når Aslak går inn i det ukjente – helt alene. Filmen er ikke en grøsser, sier regissøren.
– Vi har valgt å kalle dette et stille drama som leker med ulike sjangre, sier Gulbrandsen.
«Skyggenes dal» handler også om hvor vondt det er å forlate leken.
– Jeg har lenge hatt ideen om å lage film sett fra et barns øyne. Da kan virkelighet og det innbilte settes opp mot hverandre, sier Gulbrandsen. Han fikk ideen allerede i 2004.
Gulbrandsen er glad for at mange liker filmen.
– Det betyr at jeg kan fortsette å lage film. Det som er utrolig, er at de fleste har forstått hva jeg ville si, sier regissøren.
Han var i Toronto med Adam Ekeli, som spiller Aslak i filmen.
– Endelig kunne han se at det ble noe av det vi hadde jobbet så hardt med, sier Gulbrandsen.
Han er utdannet ved filmskolen i Lodz i Polen. Her ble han inspirert av den østeuropeiske måten å lage film på.
– Den inviterer publikum inn på en annen måte. De deltar mer når du ikke overforteller, mener han.
«Skyggenes dal» har ni års aldersgrense.
– Jeg tenker at det er en film for voksne, men at den fint kan ses av barn sammen med voksne. Den vil åpne opp for samtaler og spørsmål. Jeg tror det kan være en fin inngang til å snakke sammen om det skumle ved å vokse opp, sier Gulbrandsen.