Myten tok livet av mannen

Storfilmen «Cornelis» har premiere på kinoer over hele landet fredag. Filmen handler om en nederlandsk innvandrer-gutt. Han het Cornelis Vreeswijk og ble en av Sveriges mest elskede trubadurer. Men musikken havnet ofte i skyggen av et veldig dystert og stormfullt privatliv.

Hans-Erik Dyvik Husby fra bandet Turboneger spiller Vreeswijk i filmen. Han mener mytene rundt Cornelis Vreeswijk var med på å ta livet av ham.

Dyvik Husby har selv kjempet mot narkotika-misbruk. Det var han nær ved å dø av. Og han kjenner seg godt igjen i Cornelis' historie. Det var historien om kunstneren som til slutt knuser artisten.
– En kunstner som er avhengig av rus, må få hjelp til å få bort det som er problemet. Han må ikke få resepter på nye magiske piller. Jeg håper vi får fram det i filmen. Cornelis trengte støtte for å drive med det han elsket. Det var ikke bare var artister som Jim Morrison og Jimi Hendrix som levde hardt. Et lignende tilfelle fantes her i Sverige på 1960-tallet. Det håper jeg filmen viser, sier Dyvik Husby til nyhetsbyrået TT Spektra.

Cornelis var avhengig av alkohol og amfetamin. Han havnet ofte i bråk. Tre ganger satt han i fengsel.
Måten han levde på, gjorde ham syk. Han fikk diabetes og leverkreft. I 1987 ga Cornelius opp. Han var bare 50 år gammel da han døde.

Jack Vreeswijk er Cornelis' sønn. Han har skrevet musikken i filmen og vært med på å lage manuset. Han sier at filmen vil ødelegge ryktene om Cornelis og heller vise mennesket:
– Det stemmer ikke at han festet hele tiden. I perioder levde han hardt og i andre perioder gjorde han ikke det. Da lagde han musikk. Jeg er overbevist om at filmen kommer til å gi folk mer forståelse for hvorfor han valgte å leve som han gjorde, sier Jack Vreeswijk.

Også for regissør Amir Chamdim har det vært viktig å gi et mer riktig bilde av Cornelis.
– Han var en ensom mann. En nomade, en sjømann. Han la alt som var godt i livet sitt bak seg, og gikk fremover. Samtidig har jeg aldri sett et eneste bilde av ham synlig beruset eller med skitne klær. Han passet på seg selv. Folks oppfatning av ham stemmer ikke, sier regissøren.

Amir Chamdim var streng med Dyvik Husby under inspillingen av filmen. Husbly ble nektet å se på dokumentar-filmer om Cornelis, han fikk kun lytte til musikken hans.
– Vi ville ikke at han skulle herme, eller bli en karikatur. Han måtte finne sin egen måte å nærme seg Cornelis på. Det fungerte veldig bra, mener regissøren.

Sønnen Jack har tenkt mye på hvordan livet til Cornelis hadde blitt om han hadde levd lenger.
– Jeg tror han hadde trappet ned all reisingen. Han hadde nok blitt dikter på heltid. Han hadde brukt tiden på å lage bøker og dikt-samlinger, fordi det var det han egentlig brant for. Han hadde nok også tatt seg en øl en gang i blant og spist pytt i panne på kroa. Og levd et ganske okay liv, sier han.