Kultur

Nina ville ikke slutte å ha kreft

Du kommer til å le mye av sykdom om du leser romanen «Hotell Montebello».

Nina i romanen «Hotell Montebello» er ensom. Hun trives med å bli kreftpasient. Endelig blir hun sett. Hun har det så bra at hun ikke flytter når hun faktisk blir frisk. Hun blir på pasienthotellet «Hotell Montebello». Det handler forfatter Rebecca Wexelsens nye bok om.

– Du kan være ensom, men frisk. Da forventes det at du skal klare deg selv. En ensom person som blir syk, kan oppleve det som noe godt å få omsorg som syk, sier Wexelsen til nyhetsbyrået NTB.

«Hotell Montebello» er hennes første roman.

– Nina får sykdommen kreft. Men det er ingen gråtebok. Å skrive denne boka var også en måte å takle helse-angsten min på. Jeg skriver om kreft og sykehus i en lett tone. Slik prøver jeg å få både meg selv og leseren til å ta døden litt mindre alvorlig, sier Wexselsen.

Hun unngår ofte å lese nyheter eller reportasjer som handler om kreft. Årsaken er at hun blir for redd.

– Så det er litt ironisk at jeg begynte på denne boken. Men det å skrive boka ble også del av et sorgarbeid for meg, sier hun.

Rebecca Wexelsen besøkte en onkel som hadde kreft. Da fikk hun ideen. Han var til behandling på Radiumhospitalet i Oslo. Han bodde seks uker på sykehusets hotell. Det heter nettopp «Hotell Montebello».

– Vi satt og spiste vafler. Stemningen var god. Da kom ideen: Hva om noen ønsket å fortsette dette livet? Med gratis vafler og helsearbeidere som passer på deg? Også etter at du ble frisk? forklarer hun. Da vokste det fram et absurd univers.

For hva skjer om du later som om du er dødssyk? Kan du fortsatt leve som om du er syk, selv om du er frisk? Det kan fort bli veldig morsomt.

Men Wexelsen tror ikke folk blir støtt av boka.

– Det er ikke slik at jeg tuller med kreft. Dessuten: Selv mistet jeg både en onkel og en svoger mens jeg skrev den. Jeg tar absolutt ikke lett på sykdom og død. Snarere tvert imot. Jeg tenker litt for mye på sykdom og død. Boka ble en måte å håndtere dette mørket på. Humor har en kraft i seg som vi trenger, sier hun.

Hun har selv kjent på tryggheten ved å være på sykehus. De fikk et for tidlig født barn. Dette barnet trengte mye omsorg på sykehus i starten.

Wexselsen sier at boka ikke er kritikk mot samfunnet.

– Men jeg tror det er veldig vanlig å være ung og ensom. Det snakker vi lite om. Stadig ser vi jo innlegg på Facebook der unge søker etter venner. Boken handler mer om ensomhet og lengsel etter å bil sett, enn om sykdom, sier hun.

Siste utgave

På forsiden nå