Ole Brumm fyller 100 år

I dag er det 100 år siden Ole Brumm først så dagens lys. Den kjente bjørnen kan fortsatt lære oss mye om vennskap og det å stå i motgang, mener en ekspert på skole.

Den første boka om Ole Brumm kom ut 14. oktober 1926. Jubileet blir markert flere steder i verden.

Robert Mjelde Flatås er førstelektor i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet. Han mener Ole Brumm også kan ha en plass i skolen.

– Kanskje er jubileet en god grunn til å invitere den honningglade bjørnen inn i klasserommet. Det skrev han i en kronikk i Utdanningsnytt tidligere i år.

Til NTB sier han:

– Jeg mener Ole Brumm kanskje er viktigere enn noen gang.

Det er lov å gjøre feil

Flatås mener mange barn og unge føler et stort press i dag.

– De møter umulige idealer i sosiale medier. De skal få til mye og ikke mislykkes, sier han.

Han mener de 100 år gamle bøkene om Ole Brumm kan lære både barn og voksne om empati og fellesskap. De kan også minne oss på at vi ikke alltid må ha det så travelt.

– Som Ole Brumm sier: «Pytt pytt, det ordner seg». Det er lov å være litt naiv og gjøre feil. Livet har både oppturer og nedturer. Man må ikke gi opp, men våge litt, sier Flatås.

Han underviser blant annet studenter som skal bli lærere. Flatås mener han har sett en endring de siste ti årene.

– Studentene i dag forventer at alt skal gå på skinner. De tar det svært tungt når de ikke får til noe.

– Barn er mindre robuste i dag, og jeg tror sosiale medier har mye av skylden. Klassekameratene er inne i mobilen din 24 timer i døgnet.

Prøver på nytt

Ole Brumm gir heller ikke opp når han møter motgang, sier Flatås.

– Han gir ikke opp når honningen er borte eller noe står i veien. Han prøver igjen og finner nye veier.

Det kan lære oss at livet går videre selv om noe går galt, mener han.

Det kan for eksempel være at du ikke kommer inn på studiet du ønsker. Eller at du har kjærlighetssorg.

Flatås mener lærere kan bruke Ole Brumm til å snakke med elever om å tåle motgang.

– Skolen handler mye om å bli flinkere og nå mål. Vi skal alltid bli bedre, også som voksne. Hvor er det blitt av «jeg er bra nok som jeg er?», spør han.

Alle har en plass

Mange barn og unge er opptatt av å være like, sier Flatås. Men figurene i Hundremeterskogen er svært ulike. Likevel har alle en plass i gruppa.

Det kan lære barn å godta at folk er ulike, mener han.

Han viser til Nasse Nøff, som sier: «Det som gjør meg annerledes, er det som gjør meg til meg».

– Jeg tror vi må snakke mer med barn og unge om disse tingene. Vi må bygge opp fellesskapet på nytt, sier Flatås.

Han peker blant annet på at flere sliter med å gå på skolen eller føler seg utenfor.

Flatås har jobbet mye med at elever skal få være med og påvirke skolen. Han mener de også må lære å ta ansvar.

– Det har blitt for mye fokus på elevenes egne rettigheter. Vi har glemt at de også har ansvar. Ikke bare for seg selv, men for andre i fellesskapet. Det er der jeg vil ha inn Ole Brumm.