Skriver om romantikk og gruver

Schibsted Forlag satser stort på en ny serie romaner. Bøkene handler om personer på 1600-tallet. Schibsted har trykket opp nærmere 200.000 bøker. Forfatter Stine Langtangen er selv fra Kongsberg i Buskerud. Hun syntes det var trygt å skrive om et område hun selv kjenner godt.

Men å skrive seg tilbake til 1600-tallet var ikke bare enkelt. Langtangen gikk mye i naturen og besøkte museer. Hun studerte ruiner og gamle bygninger.

– Gamle kart og bygdebøker ble også viktige for å få det historiske på plass. Og jo mer jeg lærte om den tiden, jo mer spennende ble den. Og ikke minst er sølvgruvene i Kongsberg spennende. Kongsberg vokste fram til å bli en by som viktige folk besøkte. Her gikk landets første vei for kjerrer, sier Langtangen til nyhetsbyrået NTB.

Men det var ikke så enkelt for folk den gangen. Det var mange kalde vintre.

– De måtte sikre seg godt med mat fra jordene. Mange ble syke og mange barn døde. Folk flest var fattige. Men rike kunne handle vin og luksusvarer fra utlandet. Skattene var høye, sier hun.

Langtangen har ikke skrevet en «faktabok». Det ville ikke underholde leserne godt nok. Men hun ville vite hva hun skrev om.

– Hvordan drev de jordbruk, hvordan gikk de kledd og hva spiste de? Jeg måtte vite dette for å kunne skrive historien på en måte som folk tror på, sier hun.

Serien har fått tittelen «Eikegården». I den første boka «Seljas drøm» møter vi jenta Selja. Hun skal begynne å jobbe på Olsrudgården. Folk trodde på overnaturlige ting. Noen ble anklaget for å være hekser. Det fant Langtangen i gamle bøker.

Hos forlaget sier de at det er mange serier som tar for seg 1800-tallet.

– Jeg vil tro at mange synes 1600-tallet og livet rundt sølvgruvene er spennende å lese om. Sølvgruvene er en viktig del av vår kulturarv, sier Anne Iversen i Schibsted.

Langangen har skrevet seks bøker i serien allerede. Hun er nå på bok sju. Men hun vet ikke hvor mange bøker hun vil lage i serien.

– Jeg lever meg virkelig inn i livene deres. Jeg kjenner hvor sola står, og fra hvilken retning vinden blåser, når jeg skriver. Menneskene var de samme da som nå. Sorger, gleder, bekymringer og forelskelser ... De var som oss, sier hun.