Kultur

Synger om øyliv og byliv

Maria Haukaas Mittet lager musikk om forskjellene mellom øyliv og byliv. Men først synger hun om havet.

– Jeg er på et veldig godt sted nå. Endelig føler jeg at retningen jeg skal gå, er staket ut. Nå vet jeg hvor jeg skal hen. Og hva som virkelig får blodet mitt til å bruse, sier artist og låtskriver Maria Haukaas Mittet.

Og det som får blodet hennes til å bruse, det er å synge på sitt eget språk – sin egen dialekt. Og at hun har funnet tilbake til visearven fra nord.

Men det tok tid, innrømmer sangtalentet. Hun startet som barnestjerne i musikal, gjorde det bra i sang-konkurransene Idol, Melodi Grand Prix og Stjernekamp. Og sang pop – før hun i 2014 fant «Heim». Det er tittelen på hennes forrige album.

Nå kommer det ny musikk fra henne. Et todelt prosjekt. Der utforsker hun forskjellene mellom øyliv og byliv. Og den aller første låten handler om havet. For det er dit Maria Haukaas Mittet går når hun trenger en liten pause.

– Det er nesten som et tips til andre, sier hun om sangen «Mæ og have'». Den kom fredag:

– Gå ned i fjæra. Alene. For havet kaver for deg, om du har kaos i hodet.

Tanken kom til henne for et par år siden. Hun ville skildre spennet mellom nord og sør. By og land. Øy og fastland. Det å vokse opp på et lite sted. Og flytte til en storby som hun beskriver som kjølig. Som ga henne kultursjokk.

– Ikke rart at navnet Tigerstaden henger ved etter Bjørnstjerne Bjørnsons dikt om byen. Mange kjenner seg vel igjen i det?

I det nye musikk-prosjektet lurer hun også på om en kan høre til flere steder. Men hun er klar på hva hun føler seg som

– Jeg er øyjente, fra Senja. Og tok utgangspunkt i det. Det er mange aspekter i dette med øyliv. Det kan være det fysiske, der du bor. Det kan være noe mentalt. Det var så mye jeg kunne skrive rundt det. Både billedlig og konkret, sier hun til nyhetsbyrået NTB. Og legger til:

– Og nå bor jeg jo ved øyene i Oslofjorden!

For familien Haukaas Mittet bor ved en halvøy ved Mosseveien. Det var da de flyttet dit at hun innså hvor mye hun hadde savnet utsikten over havet.

– Jeg ser iallfall en liten dam! Jeg vokste opp med alltid å kunne se havet. Det er utrolig mye terapi i det. Det er samtidig et blikk ut i verden. For havet har bragt oss mange steder opp gjennom tidene.

Hun beskriver det som et fysisk ubehag å gå inn i tett skog. «Jeg får litt åndenød».

– Der vil jeg ikke være lenge. Jeg føler meg ikke hjemme. Jeg er ikke noen skogsperson. Mannen min vokste opp med hytte i skogen. Og når vi er der, må jeg finne meg et vann! Det blir så tett rundt meg. Jeg må ha det åpne – og ha lyset. Havet er også i forandring hele tiden. Det gjør godt i hodet.

«Øyliv»er første plate ut. Den kommer i 2021. Maria Haukaas Mittet vil slippe flere sanger fra albumet framover. I 2022 beveger hun seg så til «Byliv». Og der kommer hennes forhold til byen fram. Der hun nå har bodd lenger enn hun gjorde på øya.

For hun flyttet tidlig til Oslo. Og familien nordfra fulgte etter, forteller hun NTB. Men røttene til nord er likevel sterke.

– Vi har ikke vært så flinke til å dra nordover. Men nå har mannen min og jeg kjøpt oss et hus på Senja. Ikke der jeg vokste opp, det er et sted du kjører forbi. Men i Botnhamn helt nord på Senja. Det er en fergetur fra Sommarøy, forklarer hun.

Der skal de to sønnene får gjøre det samme som hun gjorde da hun var barn. De er snart fem og snart åtte år gamle. Unge Maria pleide å bruke dagene i fjæresteinene på å kaste flyndrestein, plukke skjell – og finne søppel som var som skatter for unger. Sommer og vinter.

– Beskjeden vi fikk hjemme var «ikke gå ut på isflakan», sier hun og ler. Oppvekst ga større frihet enn mange barn har i dag.

– Og hva var det vi gjorde! Isflakene var så fine båter!

Maria Haukaas Mittet har fylt 41 år.

– Jeg er midt i livet nå. Livet er såpass i gang at du får tid til å tenke. Det er en modenhet som kommer. Og det er ingen vei tilbake heller.

Derfor er hun glad hun fant frem til det det hun holder på med nå. Og som hun startet med «Heim»-platen for snart sju år siden: Det å synge på sin egen dialekt. Synge den typen låter hun kjenner «spiller på fine strenger inni seg».

– Tekst har alltid vært viktig for meg. Men tyveårene gikk med til å bruke det åpenbare talentet mitt. Stemmen jeg hadde. Og jeg måtte jobbe for å betale regninger. Jeg følte jeg ikke hadde tid til å sette meg ned og skrive. Samtidig som jeg lurte på hva jeg hadde på hjertet. Du leter etter jeget. Men om du egentlig finner det? Vi er i konstant forandring, har jeg vel kommet fram til, sier artisten. Nå skal hun utforske kontrastene i eget, levd liv.

Siste utgave

På forsiden nå