De hjelper til på fotballbanen, plastrer sår i påskefjellet og besøker ensomme eldre. De er de frivillige. De som gjør en jobb for fellesskapet uten å få betalt for det. De er fantastiske!
Dette er en hyllest til alle de frivillige. For hvordan skulle vi fått til det vi gjør her i Norge, uten dem?
Jeg glemmer aldri min speiderleder Anita. Hun tok seg så godt av oss på vår første tur og på mange møter. Jeg var sju år gammel da hun var lederen min. Fortsatt reiser hun på leir med nye, unge speidere. Hun ble en inspirasjon. Nå er jeg selv blant dem som lærer barn å ferdes trygt i naturen som speidere.
Frivillighet ligger i den norske folkesjelen. Vi gir bort tid og engasjement for en sak vi er opptatt av. Betalingen kan komme som et smil. Eller som jubel når laget du trener vinner en kamp. Enda bedre er det når du får høre hvordan din lille innsats har betydd noe for andre. Det kan være slitsomt å være frivillig. Men det gjør mest godt.
Vi må verne om frivilligheten. Alle kan bli med. Det er nesten alltid plass til et par ekstra hender.
La oss takke de frivillige!
Seks av ti i Norge driver med frivillig arbeid. Vi har mye å takke dem for.