Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Helt siden jeg var ung, har jeg villet flytte til Norge. Hvordan det startet, husker jeg ikke, men det var alltid drømmen min. Og fordi jeg er utdannet barnehagelærer i Tyskland, trodde jeg at å være au pair her oppe var en god mulighet.
Men jeg er også en mann. I et sosialt yrke. Og tilsynelatende er det fortsatt rart. Her i Norge jobber mange flere menn som barnehagelærer eller i annet sosialt yrke. Likevel er det fortsatt rart å jobbe som mannlig au pair.
Allerede i Tyskland lærte jeg hvor vanskelig det kan være å jobbe som mann i en barnehage. Du må alltid passe på hva du gjør, og hvordan du gjør det. For eksempel hadde jeg ikke lov å skifte bleie på alle barn. Bare dem som foreldrene hadde sagt ja til at kunne bli skiftet på av en mann.
Og det er ikke et enkeltstående tilfelle. Jeg kjenner flere menn som jobber i tyske barnehager og som har opplevd noe av det samme. Men jeg trodde at det var annerledes her i Skandinavia. Jeg trodde det ikke skulle være så vanskelig å finne en familie her som vil har en mann som au pair. Det er jo Norge. Skandinavia.
Jeg tok feil.
På forskjellige plattformer på nettet søkte jeg en familie. Og jeg var ganske overrasket over hvor mange som kun aksepterte kvinner. Over flere måneder skrev jeg til alle som ikke spesifiserte kjønn. Minst ti familier skrev jeg til, men bare én familie svarte.
Og, fordi jeg skriver denne teksten i dag, kan du kanskje tenke deg. At den familien tok meg som au pair. Og jeg var ganske lykkelig over at jeg fant dem. Fordi jeg tror at de er den beste au pair-familien du kan finne. Men det er ikke tema her.
Tema er: Hvorfor gjør vi det så vanskelig for menn å jobbe i sosiale yrker? Jeg vet ikke hva grunnen her i Norge er. Men i Tyskland er det fortsatt at menn som jobber i barnehage, er under generell mistanke. Men tiden har forandret seg!
Menn kan også være gode med barn uten å ha noen farlige tanker. Uten å være pedofil. Menn kan være gode lærere, assistenter i barnehage eller au pair.
Og vi trenger det. At menn jobber i barnehagene og skolene. Barna trenger forskjellige rollemodeller. De må se hva som er mulig. At alt er mulig. At alle kan velge selv hva de vil jobbe med. Uavhengig av religion, hudfarge eller kjønn.
Derfor må vi jobbe sammen. Vi må normalisere at menn jobber i sosiale yrker. Vi må normalisere at de jobber med barn. Og jeg tror at Norge på den måten er foran Tyskland allerede. Men det er alltid rom for forbedring!