Klar mening

– Kan vi overdrive integrering?

– Overdreven integrering handler ofte om å presse sammen det som egentlig ikke hører sammen, skriver Reem Alatasi.

Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.

Kan vi overdrive integrering? Og kan vi fortsatt kalle det integrering, eller er det en ny versjon av det?

Integrering handler om trivsel. Det handler om aksept for forskjeller, og kanskje det å dele noe som kan passe ens identitet uten å bryte med egne ideologiske verdier.

Jeg velger vanligvis en nøytral restaurant

Religion kan være en utfordring. Det finnes ting som er forbudt for noen, men som samtidig er tradisjon for andre. Når det gjelder mat, er svinekjøtt forbudt for muslimer og andre religioner.

Likevel er det fullt mulig å gå ut på en vanlig restaurant sammen med en person uten religiøse restriksjoner og spise ulike retter. Du kan fortsatt nyte både maten og selskapet uten å bryte reglene du lever etter.

Jeg er en som inviterer, og jeg legger ofte merke til at det finnes forskjellige mat-preferanser blant gjestene mine. Derfor velger jeg vanligvis en nøytral restaurant som tilbyr et variert utvalg av retter, slik at alle kan finne noe som passer for dem. Og her snakker jeg ikke bare om mat – dette gjelder mange andre ting også.

Integrering kan sammenlignes med en slik «multi-restaurant» – et samfunn hvor du kan velge hvem du ønsker å være, uten å miste din egen identitet. Det handler om å skape et rom der alle kan føle seg hjemme, samtidig som de kan være tro mot seg selv.

Overdreven inkludering kan bli ubehagelig

Men det finnes ting som ikke kan blandes sammen, fordi begge deler da risikerer å miste sin egen essens.

Det er viktig å reflektere over hva som skjer når vi overdriver med integrering. En balanse mellom tilpasning og bevaring av egen identitet er avgjørende. Men hvis denne balansen tipper, kan resultatene bli problematiske.

Et eksempel er når noen prøver hardt å inkludere. Så ender det opp med å skape ubehag i stedet. Jeg har tidligere skrevet om «positiv rasisme», som er når noen overdriver og behandler meg ekstra godt bare fordi jeg er flyktning.

Selv om det kanskje er godt ment, fører det til at jeg føler meg annerledes og utenfor. Til tross for at jeg setter pris på gesten, kan det minne om trakassering, fordi det forsterker følelsen av at jeg ikke er som alle andre.

Det er veldig viktig å holde balansen mellom å integrere ulike perspektiver og samtidig bevare det unike i hver enkelt kultur eller identitet. Å overdrive noe som helst vil alltid føre til ubalanserte resultater.

Integrering bør være som en harmonisk melodi

For eksempel liker jeg å høre på jazzmusikk, mens jeg ikke er fan av rock. Jeg kan ikke kjøpe en dyr billett til en rockekonsert og be dem spille jazz for meg – det fungerer ikke slik. Samtidig kan jeg heller ikke tvinge partneren min til å avstå fra å gå, bare fordi jeg ikke liker rock. Vi kan begge beholde vår egen musikksmak, men vi kan ikke høre på begge sjangre samtidig.

Overdreven integrering handler ofte om å presse sammen det som egentlig ikke hører sammen. Resultatet kan være at både personen og samfunnet mister noe av sin autentisitet. Integrering bør derfor være som en harmonisk melodi – hvor hver tone kan høres tydelig, uten at noen overstyrer de andre.

Det er i denne balansen at ekte inkludering oppstår.