Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Nå er vi ved starten av et nytt år. Da møter vi som vanlig på overskrifter om et nytt liv på internett, i aviser, blader og lignende. Vi kommer ikke unna en eller annen påminnelse om at det er et nytt år, og at vi da har den aller beste muligheten til å «starte på nytt» eller «gjøre noe bedre».
Hva med resten av året?
Hvorfor er det slik? Hvorfor er det akkurat ved starten på et nytt år vi absolutt skal gjøre noe annerledes? Kan du ikke gjøre noe annerledes ellers i året og, om du ønsker det?
Jeg tror veldig mange kjenner på et slags press om å ha et fantastisk nyttårsforsett, som de følger til punkt og prikke. Årsaken er hvordan samfunnet fremstiller dette.
Jeg tror også det er med på å bidra til at du setter deg altfor store mål, på altfor kort tid. For mediene, de fremlegger det jo som noe såre enkelt å gjennomføre, og nesten som en «mal» på hvordan et nytt år skal se ut. Derav ser du blant annet stappfulle treningssentre de første ukene i januar, og så dabber det av.
Innerst inne tror jeg de fleste mennesker vet en del om hva som er lurt. Jeg tror de fleste vet at det funker dårlig å gå fra ingen trening, til trening fem dager i uka. Eller å gå fra lite sosial omgang til være sosial hver dag.
Likevel er det dette som fort skjer, med slike nyttårsforsett. Du går for hardt ut. Det som da igjen ofte skjer, er jo at du blir nedbrutt, lei og faller tilbake i gamle vaner. Det ble rett og slett for vanskelig, og vanene du hadde, var for lette å gå tilbake til.
– Ganske vanskelig å bryte en uvane
For det er jo faktisk sånn med oss mennesker, at vi skaper oss vaner og mønstre vi automatisk følger når vi har gjort de lenge nok. Se for deg en bil som kjører rundt og rundt i gjørma. Jo lengre den bilen kjører i samme spor, desto dypere blir sporene. Slik fungerer også vaner og uvaner for oss mennesker.
Jo mer vi gjør det, desto lettere blir det for hjernen å ta den veien neste gang. Derfor er det faktisk ganske vanskelig å bryte en uvane, eller å skape en ny vane. Og ikke minst - du må gå litt varsomt frem.
Ta denne bilen, den ville ikke klart å kjøre ut av sporet og inn i et annet ikke-eksisterende spor på første forsøk! Nei, den ville trengt å prøve litt og litt, om og om igjen, helt til det nye sporet er dypere enn det gamle.
I løpet av denne opparbeidingen av det nye sporet, trenger den kanskje også å stoppe opp og legge fra seg litt bagasje for å bli lett nok til å komme «over dumpa». Først da vil denne bilen automatisk ta det nye, dypere sporet.
Nå ble det kanskje veldig metaforisk her, men jeg synes dette forklarer hjernen til oss mennesker så godt. Vi er vanedyr og har ofte vanskelig for å skape nye vaner.
Gjør du endringer for deg selv eller andre?
Og ikke minst - noe som altfor ofte ikke nevnes i disse artiklene på nyåret – vi mennesker har ofte med oss bagasje, vi har opplevd ting som former oss. Det er ofte en eller annen grunn for at vi har den uvanen vi har, eller gjør som vi gjør, eller synes at for eksempel akkurat det å være sosial er vanskelig.
Vi har alle med oss noe i bagasjen. For å klare å skape noe nytt eller en endring, må vi først tømme litt av denne bagasjen. Kanskje finne litt ut av grunnen for hvorfor akkurat du synes det å være sosial er vanskelig.
Det er også viktig for meg å påpeke, at endring ikke alltid er til det gode! Ofte er det du gjør faktisk godt nok akkurat som det er.
Kanskje det kan være en ide å stille seg selv spørsmålet om hvorfor du vil gjøre akkurat denne endringen? Er det for deg selv, eller er det for andre? Er det fordi du har lyst og det vil gi deg glede, eller er det fordi du føler samfunnet forventer det av deg?