Krigen i Ukraina har vart i snart to uker. Den begynte forsiktig. Men nå blir de forferdelige virkningene av krigen stadig mer synlige.
Mennesker på begge sider har mistet livet. Unge russiske soldater kommer aldri hjem igjen. Soldater og vanlige folk blir drept mens de forsvarer landet sitt. Uskyldige barn, ungdom og voksne dør når russerne skyter mot boliger og bygg. Hvor mange som så langt er ofre for krigen, er foreløpig uklart. Men hver eneste person som er drept, hadde et liv foran seg. Det tok slutt som følge av beslutninger tatt av den russiske presidenten.
Det virker som om Vladimir Putin bryr seg lite over de menneskelige følgene. Frie fluktruter for flyktninger i Ukraina har foreløpig endt med skyting. Folk er fortsatt fanget i byer, omringet av soldater. Historien om folk som dør, gjør vondt i hjertet.
Denne krigen river familier og venner fra hverandre. Den river i stykker et godt naboskap mellom russere og ukrainere. Og den ødelegger for Russlands økonomi og posisjon i verden, kanskje i mange år framover.
Samtidig flommer flyktninger over grensa til naboland og til Europa. 1,5 millioner mennesker må starte livet på nytt, inntil videre. Sjelden har så mange flyktet et land på så kort tid.
Men krig skaper også samhold. Vesten har reagert samlet mot Russland. Folket i Ukraina har blitt ett under sin leder og president. Og de fortsetter å kjempe.
Land i Europa står sammen om å hjelpe flyktningene i en vanskelig situasjon. Også vi her i Norge. Det må vi fortsette å gjøre.
Vi venter og venter på hva som skjer videre. Det eneste som er sikkert, er at i en krig er det bare tapere. Uansett hvem som vinner.