Mening

Politikk for barnas skyld

Tirsdag stemte Stortinget for store endringer i loven om bio-teknologi. Det gir flere muligheter, men også mye mer ansvar. For annerledesbarna skal være like velkomne som før.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for hva avisen mener.

Tirsdag stemte politikerne på Stortinget for endringer i loven om bio-teknologi. De bestemte at par som trenger hjelp til å bli foreldre, kan få donert egg fra en kvinne. De sa ja til en enkel blodprøve. Den kan få store følger for hvilke barn som får leve. For annerledes-barna. Og for de krevende beslutningene som foreldre må ta hvis noe virker unormalt.

De politiske beslutningene i loven er vanskelige. Men de er nødvendige. Loven bør ikke skille på om en kjønnscelle kommer fra en mann eller en kvinne. Slik sett er loven viktig for likestilling. Kvinner med egg som ikke virker, kan likevel få barn med donasjon. Akkurat slik menn kan få donert sæd i dag. Politikerne bestemte også at enslige kvinner skal få hjelp til å få barn. Det kan gjøre at flere barn blir født i Norge.

Loven endrer ingenting på det som er etisk riktig eller galt å gjøre. Det må hver enkelt av oss bestemme for oss selv. Men loven har satt grenser for hvor mye som er lov å endre i naturen ved hjelp av teknologi. Nå ble grensene endret og utvidet. Det gir også hver og en av oss et mye større ansvar enn før.

Mulighetene blir flere og flere. Derfor er det samtidig så viktig at rommet for mangfold ikke blir borte. Det må ikke sorteres bort. Det skal være plass til annerledesbarna. De er like velkomne som alle andre barn. Og alle barn som kommer til verden, må få en mulighet til et godt liv. Uansett politikk.

Mer fra Mening

Siste utgave

På forsiden nå