Det lille korona-viruset fikk flyhaik fra land til land. Også til Norge. I slutten av februar i fjor begynte vi å se tegn på det som skulle komme. Tre uker etter stengte Norge ned. Viruset var som en trussel om døden.
Lojale nordmenn fulgte tiltakene. Ett år etter gjør vi det fortsatt. Vi sparer klemmene. Vi vasker hendene. Og vi holder avstand.
Norges strenge tiltak har fungert utrolig bra. De er som et skjold mot mange døde av korona. Men tiltakene har vært en katastrofe for mye annet. For kulturlivet. For næringslivet. For de unge. For familiene. Og ikke minst for dem som er ensomme og alene fra før.
Penger fra oljefondet har reddet mange bedrifter fra å gå konkurs. Men tiltakene har truffet skjevt. Eksemplene er mange. I 2021 kommer flere bedrifter til å gi opp.
Pandemien er en katastrofe for hele verden. Følgene vil ta mange år å fikse opp i. På alle områder.
Vi vanlige folk fortsetter å leve livene våre i det usynlige fengselet. Vi vet ikke når de tar slutt. Vi må bare tenke at vi må holde ut. Til slutt vil vi slippe fri.