Norge

Norges største krigshelt er død

Krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby døde torsdag, 94 år gammel. Han var den siste igjen av motstands-gruppa Oslogjengen fra 2. verdenskrig.

Krigshelten Gunnar Sønsteby sovnet stille inn torsdag. Han hadde vært syk en stund. Nylig ble han den første nordmann som mottok Forsvarets hederskors. Medaljen krigskorset med tre sverd har han båret siden 1946. Det skriver nyhetsbyrået NTB.

Gunnar Sønsteby ble født 11. januar 1918 på Rjukan i Telemark. Etter at han var ferdig med gymnaset i 1937, flyttet han til Oslo. Han utførte førstegangs-tjenesten i HM Kongens Garde. Han hadde en rekke småjobber. Etter hvert begynte han å studere sosialøkonomi. Sønsteby har fortalt at han begynte å studere fordi det var vanskelig å få jobb. Han ikke var blant de ivrigste studentene.

I oppveksten brukte Sønsteby mesteparten av fritiden på tur i fjellene rundt Rjukan. I Oslo ville han heller gå på turstiene i Nordmarka enn på lesesalen på universitetet. Han var hyttesjef på studenthytta på Svartor. Det var han helt til han ble kastet ut av nazistene i 1940.

Sønsteby var 22 år da krigen kom til Norge i 1940. Han har fortalt hvordan han ble rasende på tyskerne og forræderen Vidkun Quisling. Han bestemte seg raskt for å bli med i de norske styrkene på Østlandet. Allerede i 1940 deltok han i motstands-arbeidet.

I 1943 ble han sendt til England. Der fikk han opplæring som fallskjermhopper og sabotør. En sabotør er en som ødelegger for fienden. Han ble en del av spesial-agentene i den såkalte Kompani Linge-gruppen. Sønsteby hadde da allerede erfaring som motstandsmann i Oslo. Han har fortalt at han ikke var en lett elev å lære opp: «Jeg visste mer enn lærerne om hva som ventet oss der hjemme».

Tilbake i Oslo ble han leder for Oslogjengen. Der fikk han kodenavnet Nr. 24. Oslogjengen var en gruppe på tolv spesial-agenter. Gruppen ble spesielt kjent for sine mange utrolige sabotasje-aksjoner. De klarte blant annet å senke det tyske transportskipet Donau utenfor Drøbak i Akershus i 1945. Gruppen sprengte også Arbeidskontorets arkiver. Hensikten var å stoppe nazistenes planer om å sende titusenvis av norske unggutter til Østfronten.

Andre kjente aksjoner var kuppet mot Norges Bank i 1942. Der skaffet de trykkplater til regjeringen som hadde rømt ut av landet. Slik kunne det trykkes norske sedler. I tillegg kapret de en last med 75.000 rasjonerings-kort. De ble brukt til å handle med. Der ble det notert hvor mye hver familie fikk kjøpe av varer.

Andre kjente medlemmer av Oslogjengen var Max Manus og Gregers Gram. Sønsteby fikk tilnavnet «Kjakan». Årsaken var at han på spøk pleide å si at han het «Umulius Kjakabråten».

Medlemmene hadde en spesiell måte å holde møter på. De syklet rundt i Oslos gater når de skulle planlegge sine aksjoner. De tok ikke sjansen på å møtes på kafé eller andre steder innendørs. Derfor valgte billedhuggeren Per Ung å vise Gunnar Sønsteby med sykkel, nikkers, anorakk og skyggelue. Det var da statuen av Sønsteby ble avduket på Solli plass i Oslo i mai 2007.

Sønsteby visste godt at arbeidet han gjorde under krigen var livsfarlig. Han sto øverst på Gestapos liste over dem de ville arrestere. Gestapo var tyskernes politi. Sønsteby fortalte at han visste altfor mye til at han kunne bli tatt i live. Store deler av krigen bar han derfor alltid med seg en håndgranat. Slik kunne han ta livet av seg dersom han ble tatt. I 1943 ble en telegrafist i Linge-kompaniet torturert. Han fortalte hva som var Nr. 24 sitt ekte navn. Først da fikk tyskerne vite om Sønsteby.

Gestapo dro da med én gang til Rjukan og arresterte Sønstebys far, Gustav Sønsteby. De truet med å skyte ham. Det skulle de gjøre hvis Gunnar Sønsteby ikke overga seg. Men faren hadde i forkant gitt klar beskjed til sønnen. Han hadde sagt at hvis noe slikt skulle skje, så skulle han ikke melde seg. Faren ble ikke skutt. Men måtte sitte to år som fange i fangeleiren på Grini.

Sønsteby har fått en rekke priser i Norge og utlandet. Det er for hans innsats under krigen. Sønsteby er den personen i landet med flest medaljer for krig. Helt til 2011 var han den eneste som hadde fått medaljen Krigskorset med tre sverd. Han er også utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden. Han har fått HM Kongens Erindrings-medalje i sølv, og Forsvars-medaljen med laurbærgren.

Finansminister avduket en statue av Sønsteby på Rjukan torg. Det skjedde bare få dager før han døde. Dette skal Sønsteby ha blitt veldig glad for.

Oberst J.S Wilson var sjefen for den skandinaviske delen av den britiske etterretningen under krigen (SOE). Han har sagt at Sønsteby var «den mest intelligente, den mest effektive og den mest aktive agenten i Norge under krigen».

Sønsteby selv sa alltid at han var gjennomsnittlig god i alt. Han mente også at det var grunnen til at det var så vanskelig for Gestapo å få fatt i ham.

Etter krigen bodde han fem år i USA. Han studerte ved universitetet Harvard. Senere begynte han å jobbe i oljebransjen. Han har jobbet og bodd i Panama og New York, vært direktør i Akergruppen og Norinvest. I 1971 startet han sin egen bedrift. Har hatt hatt mange verv i styrere i næringslivet.

Siden krigen har han også holdt mange foredrag om krigsårene. Han har snakket om hvor viktig det er å kjempe for demokratiet Det gjelder både i Norge og i utlandet. Sønsteby holdt til sammen flere tusen foredrag. Nærmere tusen av dem i var USA.

Sønsteby var nær venn av kongefamilien. Han var forlover for Erling Lorentzen da han giftet seg med prinsesse Ragnhild i 1953.

Sønsteby var en ekte spreking til det siste. Han gikk skiturer helt fram til han var 89 år gammel. På 90-årsdagen kunne han fortelle at han fremdeles tok armhevninger og mageøvelser. Det gjorde han hver eneste morgen og kveld. Han mente det var en viktig årsak til at han ble så gammel.

Sønsteby var gift med Anne-Karin. Han møtte henne i Halden i Østfold på begynnelsen av 1950-tallet. De fikk tre døtre.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå