Norge

– Betyr mye for menneskeverdet

Sametinget ble født i strid. Torsdag fyller det 25 år. Tinget har løftet menneskeverdet, mener deres første president.

Torsdag fyller Sametinget 25 år. Flere skal holde taler der. Blant dem er Stortingets president Olemic Thommessen og fiskeriminister Elisabeth Aspaker. I tillegg kommer representanter fra Sametinget i Finland og Sverige.

– Samefolket vil alltid ha behov for noen som taler på samenes vegne. 25 år er ikke lang tid. Men veldig mye har endret seg til det bedre. Det Sametinget har gjort mest for, er det som har skjedd i hverdagen for samer – for menneskeverdet. Folk tør det de ikke turte før. Bare det å si at du var same var problematisk, sier Ole Henrik Magga til nyhetsbyrået NTB. Han var den første presidenten på Sametinget.

Lenge prøvde myndighetene å få samene til å bli «norske». Torsdag er det 25 år siden kong Olav skrev navnet sitt på et reinskinn i Karasjok. Så sa han at Norge er på jorda til to folk – nordmenn og samer.

– Dette løftet det hele til nivået det hører hjemme. Det avsluttet mer enn 100 år med arbeid for å gjøre samene norske, sier Magga.

I 2005 fikk samene en ny lov. Den sa noe om hvem som hadde rett på grunn og natur-ressurser i Finnmark. Tidligere eide staten dette. Men Magga synes ikke det er gjort noe for sjøsamene. De skulle hatt rettigheter til fiske, mener han. Staten satte en gruppe til å se på dette. De foreslo å gi rettigheter til alle som bor ved kysten i Finnmark. Men det ble aldri noen lov ut av gruppas arbeid. Gruppa ble ledet av Carsten Smith.

Samene bor ikke bare i Norge. Det er også samer i Sverige og Finmark. Her blir det utfordringer framover, mener Carsten Smith.

– Det handler å få fram samenes rettigheter som ett folk i flere stater. De må få mer mulighet til å leve ut sin kultur på tvers av landegrensene. Det er negativt at dette ikke har kommet lenger. Arbeidet bør gjøres ferdig og avsluttes så snart som mulig, sier Smith.

Aili Keskitalo er president på Sametinget i dag. Hun sier at de ikke har gitt opp rettighetene til sjøsamene.

– Den samiske strategien har alltid vært at vi ikke gir oss. Vi aksepterer ikke det nederlaget. Så snart vi kan kjempe om det på ny, vil vi gripe fatt i det, sier Keskitalo.

Siste utgave

På forsiden nå