– Vi er glade for å være i Norge. Her er det fred, sier Mahmoud Alhallak fra Syria. Han har med seg kona Walida Alhallak og seks barn. Den yngste er fire år gammel. Hun triller rundt på en helt ny dukkevogn.
I en uke har familien bodd i et lite gult hus i Slemmestad i Buskerud. De er flyktninger, og Norge er deres nye hjemland. Inne i huset er det tomt på veggene. En liten flatskjerm-TV står på en sort, eldre TV-benk. Det er gaver fra folk.
To unge menn fra Syria er på besøk hos familien. De kom samtidig til Norge, og bor like i nærheten. De bærer sårene fra borgerkrigen med seg.
– Jeg kan ikke høre på det ene øret. Og jeg ser ikke på det ene øyet, sier Alaa Aldin Abdul Karim. Han drar seg i kinnet. Han føler ikke noe på den høyre siden.
Alaa Aldin og de andre forteller historiene sine til Klar Tale med hjelp fra syriske Shevin Mohammed. Hun jobber med flyktninger i Røyken kommune.
Studenten Alaa Aldin var i en bygning i Syria da bomba traff for snart to år siden. Han viser fram bilder på mobilen sin: Han ligger i en sykeseng med bandasje rundt hodet.
– Jeg husker ingenting. Da jeg våknet, trodde jeg at jeg var død, forteller han.
Dyktige kirurger i Libanon klarte å redde ham. Han har fortsatt merker etter sting i halsgropa.
Vennen Mohammad Hamad Ghazy viser fram hvite arr på leggen. De kommer fra skudd. Han fikk også medisinsk hjelp i Libanon.
Begge de to har familier. Noen er igjen i Syria, mens andre er i Libanon.
Alaa Aldin og de andre i huset er blant de heldige. De er såkalte kvoteflyktninger. De er blitt registrert som flyktninger av verdens-organisasjonen FN. Disse flyktningene blir sendt til land som har avtalt å ta dem imot. Flyktningene i Slemmestad ble flydd fra Libanon til Norge. De ti menneskene i Slemmestad er blant de første syriske kvoteflyktningene som kommer.
Familien på åtte levde som bønder i Syria. De jobbet for noen som drev med høner og egg. Men krigen ødela det de levde av. Og til slutt var det ikke noe å tjene på hønene og eggene.
Familien flyktet til Libanon. Men også der var det vanskelig å tjene nok penger så de kunne leve.
– Syria er ødelagt. Vi kan ikke leve der. Vi har grått for folket vårt og dyra våre, sier faren.
Selv om både familien og de to mennene har flyktet fra hjemlandet, klarer de å le litt. De er lettet over å være trygge.
– Jeg har gått i dette antrekket siden jeg kom, spøker faren. Han forsikrer om at han har én ekstra bukse i skapet. Og familien får hjelp fra folk i området.
Thale Løchstøer jobber med flyktninger i Røyken. Hun er glad for at folk i området hjelper til. Det tar tid for kommunen å få på plass alt.
Etter en stund skal flyktningene lære seg norsk. Barna skal på skole og i barnehage.
De har ennå ikke fått TV som fungerer. Det tror Løchstøer er greit.
– Det vises mye fælt for tiden. Det er godt for dem å få en pause, tror jeg.
Mens flyktninger strømmer over Middelhavet og inn i Europa, kan familien og de to mennene tenke framover. De har fått lov til å være i Norge.
– Jeg har lyst til å studere og jobbe på et apotek, sier Alaa Aldin.
LES MER HER: – En million flere på vei fra Syria
LES MER HER: Horne støtter Jensens Syria-utspill