Fyord, nyord, Ibsen og «Skam»

Av og til kan det være vanskelig å finne forklaringen på noen ord. Eller å finne ut hvordan vi skal bruke ordet. Ordboka til Det Norske Akademi kan hjelpe. Den kalles «en skattekiste» for norsk språk. Den kunne fylt tolv bøker. Nå finner du den gratis på internett.

Ordboka blir kalt NAOB. Her finner du blant annet stavemåte, bøyning, forklaring og uttale. Ikke minst er det mange eksempel fra norske bøker og aviser.

Ordboka forteller om gamle uttrykk og helt nye uttrykk. De bruker 6.000 kilder. En av dem er gratisavisa Natt og Dag. Den leses mest av unge mennesker. Ordboka viser at avisa bruker ordet «acid» slik: «en inder som liksom «fant opp» aciden».

Suksess-serien «Skam» brukes mye som viktig eksempel på ungdomsspråk. Hele 90 ord er knyttet til serien. Blant dem er «chille», «adde», «pæse», «fucka», «hooke» og «gaydar».

Sitater fra forfatteren Henrik Ibsen blir brukt for å illustrere tusenvis av ord. Noen eksempler er «blåbærtue», «elskovssukk» og «julehemmelighet». Den aller tidligste forfatteren som er med, er Conrad Schwach. Han ble født i 1793. Bibelen er også mye brukt.

Forfatterne Karl-Ove Knausgård og Vigdis Hjorth er blant de nyere kildene. Det brukes også eksempler fra tegneserien Pondus og magasiner som KK og Min Mote.

ORDBOK:

Slik ser det ut når du søker på et ord. Foto: Skjermdump / naob.no

Helene Uri ba folk om å sende inn nye ord i 2014. Uri er forfatter og språkviter. Hun fikk mange forslag. Kampanjen skaffet 2.051 nyord til NAOB.

– Vi måtte diskutere hvilke ord som skulle med. Ordene måtte bli brukt en del, de måtte ha mulighet for å bli brukt i framtiden, eller de måtte si noe om tiden vi lever i, sier Uri til nyhetsbyrået NTB.

Ordene kom fra hverdagen til folk. Mange var også morsomme. «Villsnø» ble tatt inn i ordboka. Ordet er det motsatte av kunstsnø. Nye typer familier ga også ord som «medmor» og «bonusbarn».

Ordet «julekjøpst» ble også foreslått. Det er julebakst som er kjøpt, ikke hjemmelaget. Men ordet kom ikke med. For få brukte ordet, forteller Uri. Hun er også styremedlem i NAOB.

Uri håper folk fortsetter å komme med nyord.

– Det er jo meningen at ordboka skal være i utvikling hele tiden, sier hun.

Men det trengs penger til å satse videre, sier Uri. Det er Kulturdepartementet som har betalt for prosjektet så langt. Departementet har gitt 80 millioner kroner. Private har bidratt med 20 millioner kroner.

Petter Henriksen er prosjektleder for NAOB. Ordboka skal gjelde for hele språket. Altså skal tabuord og omdiskuterte uttrykk også med, sier Henriksen til NTB.

– Noen sier at det ikke skal stå «neger» i ordbøker lenger. Men det skal det i høyeste grad! Det skal være et oppslagsord. Og så skal det tydelig stå at det oppfattes nedsettende, at det er foreldet og den typen ting, sier Henriksen.

Det er viktig at slike ord er med i ordboka, mener Henriksen. Spesielt gjelder det for dem som ikke kan norsk så godt.

– Vi forteller dem når ordene ikke brukes og hvorfor de ikke brukes, sier han.

Det samme gjelder fremmedord og gamle ord. Dem fins det tusenvis av i samlingen.

NAOB er en såkalt deskriptiv ordbok. Den beskriver språket slik det brukes. Derfor er også ord og uttrykk fra engelsk med. Men bare dersom de brukes som en naturlig del av norsk. Det gjelder for eksempel fagord som «controller», «supplyskip» og «case». Folk får bestemme selv om de vil bruke de engelske ordene. Du kan også bruke norske ord i stedet, som ofte er foreslått.

– Vi tar overhodet ikke stilling til om vi liker ordet. Eller om det burde bli erstattet av et norsk ord. Er det i bruk i det norske språket, så er det med, sier Petter Henriksen.

Allerede nå kan du selv slå opp og utforske ordboka. Juleferien kan komme godt med. Du kan søke i fritekst, og den ene artikkelen leder raskt til den neste. Redaksjonen i NAOB vil gjerne ha tilbakemeldinger.