Gudissa søkte om asyl i Norge i 2003. Hun fikk først nei fra Utlendings-direktoratet (UDI). De mente hun ikke trengte beskyttelse. Hun klagde.
I årene som fulgte fikk hun nei seks ganger fra Utlendingsnemnda. Denne uka fikk hun svar. Gudissa får tillatelse til å bli i Norge.
– Jeg slipper å være på vakt, jeg fryktet at politiet skulle banke på døra og kaste meg ut av landet. Det kjennes ut som jeg har fått et nytt liv, sier hun til avisa Harstad Tidende.
Almetu Etana Gudissa bodde på et asylmottak i Harstad. Folk i kommunen laget en støttegruppe på Facebook. Så tok politiker Per Pedersen opp saken. Han er gruppeleder for Kristelig Folkeparti. Da begynte ting å skje.
Gudissa flyktet fra Etiopia i 2003. Da hadde mannen blitt drept og sønnen fengslet. Årsaken var folkegruppen de hørte til, en folkegruppe som kalles Oromo.
Fortsatt venter 60 eldre damer på svar, skriver nyhetsbyrået NTB. De er asylsøkere og bor på ulike asylmottak i landet. Noen har kanskje ventet lengre enn Gudissa. De blir værende fordi hjemlandet nekter de retur. Eller de mangler papirer som sier hvem de er. Slike kalles «ureturnerbare».
Men Gudissa har ikke fått ja for alltid. Det er en betingelse for oppholdstillatelsen. Hun må søke om å fornye den hvert år, om hun ikke kan vise frem pass.