Fredag ble partiene i regjeringen enige om en avtale. Den handler om bompenger. I den står det at staten skal betale mer av prosjekter i byene. Disse prosjektene kalles bypakker. Bompenger skal betale for en del av det pakkene koster. Men nå skal altså staten betale en større andel enn før. Slik skal folk betale litt mindre i bompenger. Men kommunene må selv betale for 20 prosent av alle nye bypakker. Pengene må ikke komme fra bompenger. Det står i den nye avtalen. Ingen vet hva det vil ha å si for kommunene.
– Det er ikke så lett å forstå hva dette vil bety for kommunene framover, sier Kjell Werner Johansen til nyhetsbyrået NTB. Han er assisterende direktør ved Transport-økonomisk institutt (TØI).
Også kommuneorganisasjonen KS lurer på hva det vil bety.
– Hva det faktisk betyr, gjenstår å se. Det gjelder kun nye bypakker, ikke de som allerede finnes. Ingen har undersøkt alle følgene av dette. Derfor skal jeg være forsiktig med å mene noe om hva som faktisk blir følgene, sier Helge Eide. Han er områdedirektør for interessepolitikk i KS.
Han sier at KS er imot kravet.
Heller ikke politikerne som vedtok avtalen, vet hvilken betydning kravet vil få.
– Vi vet egentlig ikke følgene av dette punktet, sa Trine Skei Grande. Det var da hun sa at Venstre sa ja til statsminister Solbergs forslag fredag. Grande er leder for partiet Venstre.
Partiet var imot punktet i avtalen som sier at kommunene selv må betale en egenandel på 20 prosent.
– Vi har vært imot dette punktet. Det er fordi vi mener at følgene bør undersøkes før det kommer inn, forklarte Grande.
Opposisjonen kom raskt med kritikk av kravet til egenandel. De frykter at kommunene kan bli nødt til å kutte i andre tjenester for å få råd.
– Når kommunene selv må betale mer for bedre transport, må de betale for det med kutt i velferden. Eller de må droppe satsing på kollektivtrafikk. Enten taper miljøet. Eller så blir skolebarn, eldre og arbeidsfolk i kommunene taperne, sa Audun Lysbakken. Han er leder for Sosialistisk Venstreparti.
Regjeringen sender en ekstra regning til kommunene, uten å ha spurt dem. Det mener Jonas Gahr Støre. Han leder Arbeiderpartiet.
Men får kommunene faktisk ei ekstra regningsom følge av egendelen? Det er vanskelig å si.
– Det må fortolkes. Det er ikke helt klart hva ting i denne avtalen betyr, sier Kjell Werner Johansen i TØI.
Han viser til noe Trine Skei Grande også nevte fredag. Nemlig at kommunene og fylkeskommunene allerede bruker masse penger på samferdsels-prosjekter. Og de er ikke en del av disse bypakkene.
– Dermed kan det tenkes at de legger noen av disse prosjektene inn i bypakkene. Og så fyller de opp egenandelen på den måten, sier han.
I så fall vil punktet ha lite følger.
– Dette trenger ikke å føre til så store endringer. Det sier våre bypolitikere. Fordi bypakkene egentlig ikke er laget slik at alle prosjektene ligger inne. Nå kan du legge alle inn. Da har du klart egenandelen, sa Grande.
Jon Georg Dale er ikke enig. Han er samferdselsminister fra Fremskrittspartiet (Frp). Kommunene kan måtte flytte andre prosjekter ut av bypakkene. Det er dersom de flytter nye prosjekter inn, sier han.
– Det blir tøffere prioriteringer. Fylkes- og kommunepolitikerne har ikke sjans til å lure seg unna dette. Det er hele hensikten med avtalen, sier han til NTB.
Kravet om en egenandel har vært viktig for Frp i forhandlingene. Det er ikke mulig å si noe sikkert om følgene av kravet. Det innrømmer Dale. Men han forklarer hensikten slik:
– Det skal bidra til at fylkes- og lokalpolitikere tenker gjennom kostnadene. Det gjelder i en del av prosjektene de foreslår i bypakkene. Det er fordi de ikke lenger kan velte 100 prosent over på bilistene.
– Vil dette få virkelige følger?
– Ja. Det er ikke noe rom for tolkning her. Det er flere punkt i avtalen som styrer dette.