– Før var jeg stolt av å jobbe i politiet. Men nå er jeg flau over det, sa en person i politiet i en rapport i sommer. Flere aviser skrev om det, blant annet avisa Dagbladet.
Per Eftang valgte å slutte i politi-jobben. Det var i protest.
Hva skjer med politiet vårt?
Politikerne krangler om politi-reformen. Reformen er endringer i politiet. Stortinget vedtok reformen i 2015.
Det har blitt færre politi-distrikter enn før. Det er kommet krav om tidsbruk. Det gjelder tiden politiet kan bruke på å komme seg til et sted.
De fleste nødanrop skal besvares innen 20 sekunder.
Nå får reformen mye kritikk.
Politiet rykket ut på 64.077 færre oppdrag i 2018. Det melder avisa Aftenposten. Det er sammenlignet med da reformen startet i 2016.
– Beklager, men du må ringe tilbake senere. Nå er det mye som skjer her.
Dette er et vanlig svar fra politiet når folk ringer, ifølge avisa.
Flere partier krever at justisminister Jøran Kallmyr kommer til Stortinget. Han skal svare om reformen 24. oktober.
– Regjeringen gjennomfører ikke reformen slik Stortinget vedtok, sier Lene Vågslid til nyhetsbyrået NTB. Hun er fra Arbeiderpartiet (Ap).
Hun forteller om flere problemer:
– Reformen har ikke styrket den lokale beredskapen. Det er heller ikke bevist at den har ført til flere politipatruljer, sier hun.
Reformens hensikt er et styrket og mer nært politi. Og bedre beredskap.
Politiet svarer ikke alltid på telefonen når folk ringer, ifølge avisa Drammens Tidende.
Avisa skrev da om situasjonen i Sørøst politidistrikt.
Peter Frølich er fra partiet Høyre. Høyre er en del av regjeringen. Han mener reformen går bedre enn det Ap sier.
– De aller fleste steder har det blitt flere politi på jobb. De har bedre utstyr, bedre operasjons-sentraler og bedre beredskap. Det er faktisk flere politipatruljer på veiene også, sier han til NTB.
Regjeringen vil la politiet ansette flere personer neste år. Det kommer fram i forslaget til statsbudsjett. Samtidig kutter de i antall studieplasser på Politihøgskolen.