Regjeringen prøver med forskjellige virkemidler og tiltak. Men de klarer ikke å få flere flyktninger ut i jobb. Det viser en rapport fra Riksrevisjonen. Den kom tirsdag.
– De enkelte tiltakene fungerer for dårlig hver for seg. Myndighetene med ansvar samarbeider for lite, står det i rapporten.
Per-Kristian Foss er riksrevisor. Han sier at introduksjons-programmene ikke er godt nok tilpasset hver enkelt person. Det er program som flyktninger som kommer til Norge, skal igjennom. Der skal de lære norsk og om det norske samfunnet. I tillegg skal de lære ting som skal få dem ut i jobb eller utdanning.
– Kvaliteten på programmet og hvor mye de lærer, varierer sterkt fra kommune til kommune, sier Foss. Han viser til at kommunene får 14,5 milliarder kroner. Det er for å gjennomføre introduksjons-programmet.
Arbeids- og velferdsetaten Nav har et eget kvalifiserings-program. Det er et tilbud til folk som vil ut i jobb. Men som trenger ekstra oppfølging for å klare det.
Klar Tale har tidligere snakket med Halan Naser Husain. Hun ønsker seg sterkt en jobb. Men jobbene krever bedre norsk enn hun kan.
I fjor hadde 12.000 innvandrere rett til å delta i kvalifiserings-programmet. Men mange fikk ikke tilbudet. Bare 5.200 deltok i fjor. Det er alvorlig, mener Riksrevisjonen.
Følgene kan være at mange ikke kan forsørge seg selv. De blir avhengige av støtte fra det offentlige, sier Riksrevisjonen.
Introduksjons-programmet er myndighetenes viktigste tiltak for integrering. I fjor deltok over 27.000 personer. Målet er at 70 prosent skal være i jobb eller utdanning etter ett år. Men dette skjedde ikke i noen av årene fra 2010 til 2018. Det viser rapporten.
– Mange i introduksjons-programmene får hjelp fra Nav. Men de kan lite norsk. Det gjør det vanskeligere både å få jobb og holde på en jobb, sier Foss.
Høye krav om språk hindrer noen i å få jobb. Det kan du lese mer om her.
Justis- og beredskaps-departementet, Kunnskaps-departementet og Arbeids- og sosialdepartementet må samarbeide bedre. Det mener Riksrevisjonen.
– Departementene har ikke fått det praktiske arbeidet i kommunene til å fungere godt nok, sier Foss.
Mottakene skriver ofte ikke god nok informasjon om bakgrunnen til asylsøkerne, ifølge Foss. Informasjon om hva folk kan og tidligere jobber, skal følge dem videre. Men denne informasjonen er for dårlig for kommunene og Nav, sier han.
– Regjeringen ønsker å legge bedre til rette for hver enkelt. Det har de sagt. Men det hjelper ikke når kommunene ikke får ei krone til å følge det opp, sier Karin Andersen om rapporten. Hun er fra Sosialistisk Venstreparti (SV) og leder kommunal-komiteen på Stortinget.
Hun mener tiltakene til Nav og introduksjons-programmet er for dårlig. De gir ikke folk det de trenger for å få jobb, mener Andersen.
SV har foreslått flere endringer i integrerings-politikken. De vil blant annet å gi asylsøkere midlertidig lov til å jobbe. Det vil de gjøre allerede når folk kommer til Norge.
– Flere blir sittende lenge på mottak: De venter på svar på søknaden om opphold. Sjekk hva folk kan. Og la folk få bruke det de kan, mener Andersen.
Kunnskaps-departementet mener SV tar feil. Problemer er ikke at det mangler penger, mener de.
– Noen kommuner klarer å få åtte av ti ut i arbeid eller utdanning. Det er etter introduksjons-program. Mens andre kommuner kun lykkes med tre av ti. Det er derfor vi har foreslått en ny lov om integrering. Der er målet å bedre kvaliteten i introduksjons-programmet. Og tilpasse det bedre til hver enkelt, sier Tom Erlend Skaug til nyhetsbyrået NTB. Han er statssekretær.
Han sier at norsk-opplæringen skal bli bedre. Det skal stilles krav om kompetanse til lærerne.
– Flere skal få formell utdannelse, for eksempel fagbrev. Det skal de få som del av introduksjons-programmet. Flere skal komme i jobb og delta i samfunnet, sier Skaug.