Norge

«Klima-brøl» årets ord i 2019

Barn og unge er opptatt av miljø. Det legger mange merke til. Språkrådet kårer «klima-brøl» til årets ord i 2019.

Over hele landet har ungdommer i år samlet seg til klimastreik. I august samlet tusenvis av mennesker seg i femten norske byer. Der brølte de for klimaet.

Språkrådet mener «klima-brøl» er årets mest interessante, nye ord. Ordet viser kraften i de unges engasjement for klimaet, ifølge rådet.

– Ordet beskriver styrken som spesielt ungdom har vist dette året. Ordet brøl bruker vi ellers for å vise stor begeistring. Eksempler er ord som seiers-brøl, tribune-brøl og kollen-brøl, sier Dagfinn Rødningen. Han er seniorrådgiver i Språkrådet.

– Ordet «klima-brøl› er interessant som et nytt ord. Årsaken er at det forbindes med sinne og protest, sier han.

Klimabrøl hadde konkurranse fra et annet ord som er brukt i protester. Det ordet er bunads-gerilja. Demonstranter har protestert mot helsetjenester som stenger flere steder. Demonstrantene har hatt på seg bunader under demonstrasjonene.

– Dette er kreativt. Bunad kan oppfattes som traust og tradisjonelt. Gerilja forbindes med noe spontant, noe som ikke kan kontrolleres. Disse to passer normalt sett ikke sammen. Men det viser at det er en uenighet mellom by og land, sier Gisle Andersen. Han er professor ved Norges handelshøyskole.

De andre ordene på topplisten er: kjøtt-skam, scene-nekt, kveik-øl, overturisme, sove-kapsel, helsesykepleier, hav-vind og skrønike.

Språkrådet kårer Årets ord. Det gjør de sammen med Gisle Andersen ved Norges handelshøyskole. Ordene kan være nye ord. De kan også være ord eller nyere uttrykk som har vært viktige gjennom året.

Ordene skal være aktuelle og mye brukt. De skal også kunne overleve og ha god språklig kvalitet, sier Språkrådet.

I fjor ble skjebne-landsmøte kåret til årets ord. Begrepet «falske nyheter» og ordet hverdags-integrering er tidligere kåret til årets ord.

Siste utgave

På forsiden nå