En familie på tre sitter i en liten leilighet i Oslo. Den fire år gamle sønnen leker med en togbane på gulvet mellom stua og kjøkkenet. Mammaen «Mina» kom til Norge sammen med gutten i februar. Hun vil ikke at vi bruker hennes egentlige navn.
– Før jeg flyttet, tenkte jeg at kom til å få mange utfordringer. Men jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle få så mange utfordringer med å finne en leilighet, sier hun til Klar Tale.
Mina er født og oppvokst i Oslo. Da hun var åtte år gammel, flyttet familien tilbake til et land i Midtøsten. Nesten 30 år senere er hun her igjen. Både Mina og sønnen er norske statsborgere. Men det hjalp lite da hun skulle finne et hjem familien kunne leie.
– Jeg sendte melding til over 100 utleiere. Men mange svarte ikke. Jeg gikk på over 50 visninger på to måneder, forteller hun.
Imens bodde hun og sønnen hos onkelen hennes.
– Onkelen min sa at jeg ikke fikk svar fordi jeg har et utenlandsk navn. Han sa at måtte legge til bilde for å vise at jeg er en moderne kvinne, sier Mina.
Det hjalp lite. Men en dag tok en venninne kontakt. Hun hadde funnet en leilighet til Mina.
– Utleieren hadde samme bakgrunn som meg. Han kjente faren min. Jeg sa ja til leiligheten uten å se den. Jeg måtte ha et sted å bo og kunne ikke velge, sier hun.
Flere forteller lignende historier til Klar Tale. Dmytro Titov er dataingeniør fra Ukraina. Han forteller om den første visningen han var på i Norge:
– Utleieren hørte at jeg snakket engelsk. Han spurte om jeg kunne snakke norsk. Jeg hadde akkurat kommet hit. Så det kunne jeg ikke, sa jeg. Da sa han at det ikke var noen vits i at jeg så på leiligheten.
Gustavo Ariel Guajardo sliter med å finne bolig til leie i Tromsø. Han sendte melding til samme utleier under to forskjellige navn: Sitt eget og et falskt, norsk navn. Til Guajardo sa utleier at rommet var utleid. Dagen etter fikk profilen med norsk navn tilbud om å komme på visning.
Utleier har ikke lov å ta hensyn til ting som språk, hudfarge og religion. Det er når en bolig eller et rom skal leies ut. Det står i Husleieloven. Likevel opplever mange stengte dører på bolig-markedet. Mange tar kontakt om problemet med Likestillings- og diskriminerings-ombudet (LDO). Det forteller ombudet til Klar Tale.
Nylig kom ektemannen til Mina også til Norge. Nå trenger den lille familien mer plass.
– Denne leiligheten er omtrent 44 kvadrat-meter. Vi har ikke soverom til sønnen vår. Han har leker i stua. Mannen min sover på sofaen, sier Mina.
Mina håper å finne en større leilighet til familien.
– Jeg leter ikke etter luksus-standard. Men vi trenger to soverom, siden vi har barn, sier hun.
Hun gjør det hun kan for å komme inn i samfunnet i Norge. Hun har bestått norskprøven på nivå B1 uten norskkurs. Hun har lett etter jobb. Samtidig som hun har vært på boligjakt.
– Jeg fikk tilbud om jobb i en barnehage. Så jeg kan si at det er lettere å få jobb enn en leilighet for en innvandrer i Norge, sier hun.