Norge

– Noen blir redde når de får beskjed om korona, andre blir lei seg

Hver dag jobber folk i Norges kommuner på spreng. Du kan være trygg på at de ringer deg dersom du får korona. Hvordan hadde du reagert?

– Jeg kan ikke finne tid til deg, sier en lege høflig, men bestemt i en e-post. Klar Tale spør om et intervju om smittesporing i kommunen.

En annen kommune sjekker om deres lege kan svare. Hun ringer aldri.

Korona-viruset sprer seg i full fart. Det er hektisk. Landet vårt står i fare for å stenge igjen. Oslo setter i gang svært strenge tiltak. Det samme gjør Bergen.

I store og små kommuner jobber de for harde livet. De sporer smitten for å stoppe den i å spre seg videre.

– Noen av oss er fortsatt på jobb, sier Ingrid Bjerring til Klar Tale. Det er kveld og bekmørkt ute. Arbeidsdagen startet klokka 8 på morgenen.

Bjerring er kommune-overlege i Lier i Viken. Det tok dager før hun rakk å snakke med oss. Å stoppe viruset er jobb nummer én.

– Hvordan går det i Lier?

– Situasjonen har endret seg kraftig, sier hun. Det er onsdag kveld.

I Lier har viruset sneket seg inn på et sykehjem. Det har ikke skjedd før nå. Korona skal ikke inn på sykehjemmene. Der bor de som er ekstra sårbare for sykdom. I helgen døde to pasienter, melder kommunen.

Vanligvis har kommunen null til to smittede daglig i snitt, forklarer legen. I det siste har de hatt ti smittede om dagen.

Vi skal snakke om smittesporing. Hvordan gjør de det? Får de tak i folk når det haster?

To personer jobber fulltid med sporing i Lier. Det er ikke lenger nok. Sist onsdag var det 12 personer som jobbet med å spore smitte. Men de kan også være flere enn det.

Det bor nær 27.000 mennesker i Lier kommune. Store kommuner som Drammen og Asker er naboer. Drammen er en av byene der viruset herjer.

– Frykter du smitte fra Drammen?

– Den er her allerede, svarer hun. Du kan sammenligne ti smittede i Lier med 40 i Drammen, ifølge Bjerring. I Drammen kommune bor over 100.000 personer.

Er noen i Lier smittet med korona, får Bjerring beskjed. Det samme gjør gruppa med ansvar for smittesporing. Personen har tatt en test. Laboratoriet varsler kommunen om positiv prøve.

De får navn og nummer til den smittede. Noen i gruppa ringer personen. I starten var Bjerring selv med og ringte. Nå er det andre som gjør det.

– De smittede reagerer veldig forskjellig, sier hun. Noen vet allerede at de er smittet. De har logget seg inn på nettstedet helsenorge.no. Der ser de om smitte er påvist, eller ikke. Denne digitale muligheten var klar i juli.

– Men ikke alle forstår at ordet «POS» betyr at de er smittet, sier overlegen.

Det hender at folk blir overrasket.

– Flere tar beskjed om smitte helt pent. Noen blir lei seg, andre blir redde. Noen reagerer med å bli sinte.

– Hvorfor blir de sinte?

– Det er en type reaksjon, det også. De er ikke sinte på oss, men kanskje frustrerte over situasjonen, sier hun.

Så kommer noe viktig: Smittesporerne venter alltid litt etter at beskjeden er gitt. De ser an hvordan den smittede reagerer. De lytter.

– Smittesporeren er en detektiv og en omsorgs-person. Du må være god med mennesker for å gjøre jobben, forklarer hun.

Men så må de videre. Hvem har den smittede vært sammen med? Hvem er nærkontakter? Kommunen lager en liste. De ringer til alle disse personene. De skal i karantene i ti dager. Årsaken er at de kan ha blitt smittet. Den smittede selv skal i isolasjon.

Norges kommuner ringer folk på forskjellige vis. Klar Tale vet at noen ringer fra skjult nummer. I Lier ringer de fra ulike mobilnummer. Søker folk nummeret opp, står det Lier kommune.

– De fleste tar telefonen når vi ringer. Vi bruker ikke skjult nummer. Jeg ser ikke behovet for det, sier hun.

Mange nærkontakter er klar over at kommunen ringer. De har kanskje fått beskjed fra den smittede selv.

– Er dere slitne?

– Det er intenst når det står på. Korona-smitte er en akutt situasjon, sier hun. De må handle raskt og jobbe lange dager når de må.

Sporerne trenger ikke utdanning innen helse. De svarer folk på spørsmål, men de kan også spørre legen om råd. De smittede rådes til å kontakte fastlegen sin. Han eller hun kjenner dem best.

Kommunen ringer den smittede og nærkontakter flere ganger. De følger dem opp. Kanskje har de flere spørsmål kommunen kan svare på.

– Vi spør også om de trenger noe, sier Bjerring.

Siste utgave

På forsiden nå