– Ingenting har preget nyhetsbildet i år mer enn korona-pandemien. Vi fant ut at det var korona og spesielt koronaen i bestemt form som var brukt i tekster aller mest. Det sier direktør Åse Wetås i Språkrådet til NRK.
Rådet har kåret ordets ord, men også de ti nye uttrykkene og begrepene de mener har preget 2020 mest.
Korona er ikke et nytt ord i norsk. Fra før var det blant annet kjent som fagordet for det ytterste laget i sol-atmosfæren.
Viruset fikk navnet korona på grunn av sin taggete overflate. Den kan minne om strålekransen rundt sola.
Korrekt stavemåte av ordet i norsk er med k. Det skriver Språkrådet i sin begrunnelse for nyordet.
– Når historikerne skal se tilbake på 2020, er sjansen stor for at de kommer til å skrive om koronaen i bestemt form, sier Wetås.
Les også: Hva blir årets nyord?
I dagligtalen blir koronaen brukt om både viruset. Men ordet blir også brukt om sykdommen, krisen og selve tiden vi er inne i, sier hun.
Språkviter Helene Uri hadde håpet at et mer positivt ord skulle vinne. Men hun er enig i at «koronaen» representerer året vi har vært igjennom.
– Det er en klok og forståelig begrunnelse. Men kanskje jeg kveler et bitte lite gjesp, sier hun til NRK.
Årets må det ha blitt brukt mye i skriftlige medier for å vinne.
– Vi må huske at året har vært preget av et stort alvor. Valget av toppord speiler at vi har gått inn i en annerledes tid, sier Wetås.
De andre ordene på årets liste er: «holde meteren», «statsforvalter», «lyshare», «nød-landslaget», «flate ut kurven», «melaninrik», «sprite», «kronerulling» og «kohort».