Norge

Nå skal fuglene i hagen telles

Denne helga skjer den årlige tellingen av hagefugler. Varmere klima har ført til færre kjøttmeis og andre spurvefugler, viser tallene fra tidligere år.

Tellingen varer fram til 7. februar. I 14 år på rad har folk telt fugler i hagene sine. Det skjer siste helga i januar i hele Norden.

I fjor ble nesten en halv million fugler rapportert inn. Det er Norsk Ornitologisk Forening som er arrangør.

Flere har meldt seg inn i foreningen siden pandemien startet. Folk bruker naturen mer enn før.

– I tillegg må folk være mer hjemme. Mange har av den grunn startet med fuglefôring eller blitt mer interessert i dette, skriver foreningen. De håper enda flere rapporterer inn fugler i år.

Målet med å telle hagefugler, er å få folk interessert i fugler og natur.

– Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få delta i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler, skriver foreningen.

Tellingen vil gi oss mer kunnskap om fuglene rundt oss.

– Vi samler verdifulle data. Tallene vil gi oss et bilde av utviklingen i bestanden til våre vanligste vinterfuglarter.

Vår vanligste vinterfugl er kjøttmeis. Tellingen over det siste tiåret viser at det har blitt mindre av den. Årsaken til at det har blitt mindre av mange spurvefugler, kan være færre insekter.

Les også: En halv million arter av insekter kan dø ut

Gjennom en årrekke har det blitt mildere vintre med mindre snø her i landet. Naturen påvirkes av klimaet. På noen fugle-arter sees tydelige endringer i hvor mange de er. En del arter som normalt trekker seg ut av landet, velger i stedet å overvintre, ifølge foreningen.

Svarttrost, rødstrupe og munk er arter som pleier å trekke ut av landet på høsten. Men stadig flere prøver nå å overvintre. Dette vil ha en fordel på våren. Da kan de finne de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp. Men hvis det kommer mye snø og kulde, kan overvintring få katastrofale følger.

På landsbasis er det kjøttmeis, blåmeis og skjære det finnes mest av. Men det er store regionale forskjeller. Svarttrost og rødstrupe er for eksempel vanlige arter på Vestlandet. Men de finnes nesten ikke i Nord-Norge.

Slik foregår tellingen av hagefugler:

Du noterer antall fugler av hver art som blir sett ved fuglebrettet på en dag. Du skal også notere andre pattedyr som dukker opp, som for eksempel ekorn og rådyr.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå