Norge
Bilde 1 av 2

Vil at folk skal lære mer om samer

Elen Ravna sier mange unge samer opplever hets og rasisme. Hun mener folk må få lære mer om samer for å unngå at det skal fortsette.

Samene feirer sin nasjonaldag 6. februar. Noen kaller også dagen for samefolkets dag. Det er for å feire en viktig dag i historien, sier Elen Ravna. Hun er leder i Noereh. Det er en organisasjon for samisk ungdom i Norge.

– Det er en stor historisk dag. Møtet i 1917 er også i dag et symbol. Det viser at folk må organisere seg og jobbe sammen for det som er viktig, sier Ravna til Klar Tale.

Møtet i 1917 var det første samiske landsmøtet. Det deltok samer fra både Norge og Sverige. De var redde for at måten de levde på var truet. De kom med forslag til en ny lov om reindrift. Men de krevde også at samiske barn skulle få gå på samiske skoler, og lære samisk.

Ravna sier mange også bruker dagen til å samles. De viser at de har en felles stolthet blant andre samer. Det er en helt spesiell følelse, og det er viktig for mange, sier hun.

Bildet er av Elen Ravna. Hun har på seg en samisk kofte. Den er grå, med røde og oransje detaljer.

Noereh ble startet i 2009. Det var før Ravna ble med. Men hun tror det var et behov for unge samer å kunne møtes på et sted, uavhengig av geografi. Det ga en mulighet til å snakke om utfordringer de hadde til felles.

De siste årene har det vært flere saker i nyhetene om en slik utfordring. Mange samer blir utsatt for rasisme i Norge.

– Blant de jeg kjenner er det flere som har opplevd hets og rasisme minst én gang. Det er flere av de som har opplevd det, enn de som ikke har det. Det har på en måte blitt noe vi er vant med. Og det i seg selv et problem, sier Ravna.

Hun tror det er ulike årsaker til at det fortsatt skjer. Og at det er ulike årsaker i ulike områder.

– I noen områder er det holdninger som er flere generasjoner gamle. Det gjelder særlig der det er mange samer. Og i områder der det ble jobbet for å gjøre samene mer norske. Det er her jeg selv mener det handler om rasisme. I områder med lite samisk historie handler det nok like mye om at folk ikke vet nok. Det gjelder i området som Oslo, sier hun.

 Hva er de viktigste sakene for samisk ungdom i dag?

– Det er et vanskelig spørsmål. Det er fordi samisk ungdom er like ulike som all annen ungdom. Vi i Noereh har hatt fokus på mange ulike saker. Både psykisk helse, vold, overgrep og inkludering. Men også i feiringen av Sapmi Pride og saker som handler om konflikter om bruk av områder. Nå prøver vi å bli mer synlig i debatten og klima og miljø, sier Ravna.

– Ellers er samisk ungdom også interessert i bil og motor, mote, friluftsliv, håndarbeid og dataspill. Vi er ikke så ulike andre ungdommer. Vi er ikke et eksotisk vesen som bare har våre egne interesser, selv om det kanskje kan virke slik i noen bøker på skolen, sier hun.

Hun mener folk må få stille spørsmål. Men mener mange av de kunne vært unngått. Derfor mener hun det er behov for en god folkeopplysning.

– Det er mange problemer som skyldes uvitenhet og mangel på forståelse. De fleste samer vil nok få mange rare spørsmål. Og mange av de trenger ikke å være ment på en ond måte. Men det krever en del å måtte være et leksikon for alle. Det er lov å stille «dumme» spørsmål. men noe kunne vært unngått om folk fått kunnskapen fra før, sier hun.

Ravna mener det må bli gjort mer for å inkludere flere. Også samer.

– Mangfold er viktig. uansett om man er same, skeiv, har en funksjons-nedsettelse eller kommer fra et annet land. Vi må bli inkludert tidlig i saker, og særlig når de gjelder våre interesser. For oss kan det være i saker som handler om skole, eller bruk av natur og utbygging. Det må være plass til vår stemme. Og den må bli lyttet til, sier lederen av Noereh.

Bildet er av en gruppe samiske ungdommer. Det er fra landsmøtet i organisasjonen Noereh. De står ute i snøen. De har på kofter i mange ulike farger.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå