Folk i 12 land i Europa er blitt spurt om hva de mener om avskoging av Amazonas i Brasil. De er også blitt spurt om klima-finansiering og en avtale om fri handel.
Folk i Norge er middels interessert i å bidra med penger til å bevare regnskog i andre land. Det er på gjennomsnittet i Europa.
– Det er både overraskende og skuffende. Norge har i mange år deltatt i prosjekter for å skaffe penger til arbeid med å beskytte regnskog. Norge har støtter arbeidet som blir gjort internasjonalt. Vi trodde folk i Norge var mer opptatt av dette og at de var mer kjent med problemene i rundt dette. Det sier Anders Haug Larsen. Han er leder for politikk i Regnskogfondet,
Han tror en årsak er at det blir har blitt mindre oppmerksomhet rundt temaet.
I Norge svarer to av tre at Norge bør vente med å inngå en avtale om fri handel. De mener Brasil må love å stanse avskoging i Amazonas først. I de andre landene i Europa svarer tre av fire at en slik avtale må stanses. Det er også flere i Norge enn i ellers i Europa som sier at de ikke vet hva de mener om saken.
– Det er stor motstand mot å inngå avtalen Mercosur så lenge regnskog blir hugget. Vi tror færre i Norge svarer ja til å vente fordi det har vært lite diskusjon om det i Norge, sier Larsen. Flere ledere i Europa har varslet at de vil nekte å inngå avtalen før de får løfter om at regnskogen er trygg.
Avtalen ble laget mellom flere land i Sør-Amerika og land i Den europeiske union (EU). Men den vil også gjelde for andre land i Europa. Norge er ett av disse. Regjeringen i Norge venter på hva som vil skje i EU. Men det blir jobbet med en tekst til avtalen, sier Iselin Nybø. Hun er næringsminister.
Nybø sier Norge følger med på det som blir diskutert. Det gjelder både vern av skog og rettigheter for urfolk. Det vil kunne påvirke om Norge vil inngå avtalen.
Avskogingen i Amazonas går stadig raskere. I 2020 gikk det raskere enn de 12 årene før det. Norge har bidratt med 8,3 milliarder kroner til Amazonas-fondet mellom 2008 og 2019. Det er penger som skulle bidra til at det ble mindre hogst i Amazonas. Målet har vært å sikre at skogen overlever. Tanken er at mye CO2 kan bli brukt av planter der for å bedre klimaet i verden.
Men Norge sluttet å betale i juli 2019. Det skjedde etter at Jair Bolsonaro fjernet styret for fondet. Han har gjort det lov å drive med både hogst og gruver i regnskogen.