I dag har regjeringen bestemt at alle får rett til å fullføre videregående skole. De har fjernet begrensningen om å måtte fullføre videreågende på tre år.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) mister omtrent 5.500 elever retten til videregående hvert år. Det betyr at de ikke klarer fullføre innen tre år og mister støtte fra staten. Da må de selv betale for å få fullføre.
I dag må mange av disse elevene melde seg opp til privatisteksamen. Nå vil de isteden ha rett til mer undervisning i fagene de har strøket i. Sånn kan flere som begynner på videregående få studie- eller yrkeskompetanse.
I den nye skole-reformen er målet at flere fullfører og består videregående opplæring.
– Dette er de største endringene i videregående skole siden 1990-tallet, sa statsminister Erna Solberg.
Reformen gjør at alle får rett til å fullføre videregående, også som voksne. Det skal også jobbes mer med elever som sliter. De som går yrkesfag får rett til læreplass og mulighet til å ta flere fagbrev.
I 2020 sto 4.400 ungdommer uten læreplass.
– Vi innfører en rett til læreplass eller et liknende tilbud, for at eleven skal vite på at de kan fullføre og få et fagbrev etter videregående, sier Guri Melby. Hun er kunnskaps-minister.
Organisasjonen Virke er skeptiske til deler av dette. De mener det ikke bør tilbys noe annet enn læreplass. Det vil si at de mener et liknende tilbud ikke er like bra som å være lærling i bedrift
Regjeringen vil ha færre fellesfag.
– Alle skal fortsatt ha matematikk, norsk og engelsk. Men vi vil at elevene skal ha færre fag. De skal heller få fordype seg mer i fag og tema som er mer relevante for utdanningen sin. Du skal få bruke mer tid på det du er god på, sier kunnskaps-minister Guri Melby.
Regjeringen foreslår også et nytt fag om demokrati, likestilling og vitenskapelig måte å tenke på.
Lektorlaget er en fagforening for lærere på videregående skole. De mener det mangler to ting i regjeringens forslag.
Det ene er at det må stilles krav og forventninger til elevene selv. Det andre er at det må være lærere som kan fagene godt.
– Alle er enige i at flere bør fullføre videregående. Men skal videregående skole gjøre elevene klare til jobb og studier, må elevene faktisk ha kunnskap nok. Hvis vi ikke får til det, kan det ende opp med at kravet om kunnskap senkes for alle, sier Rita Helgesen. Hun er leder i Lektorlaget.