Norge
Bildet er av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Har bedt Nav jobbe med klarspråk siden 2015

Arbeidsministeren sier klart språk er viktig for å hindre en ny Nav-skandale.

Én av tre dømte Nav-dømte sier de hadde vansker med å forstå reglene til Nav. Det viser Klar Tales gjennomgang av de første 77 dommene som ble oppdaget i Nav-skandalen. Flere enn disse sliter nok med dette, tror statsråden som er ansvarlig for Nav.

– Det problemet gjelder nok flere enn bare de som ble dømt, sier Torbjørn Røe Isaksen til Klar Tale. Han er arbeids- og sosialminister. Han har politisk ansvar for Nav.

– Hva tenker du om at én av tre sier de slet med å forstå?

– Det første jeg tenker er at dette nok er beskrivende for flere enn de som er blitt dømt. Det andre jeg tenker er at det er vanskelig å forstå mye av det som kommer fra det offentlige Norge, sier han.

Isaksen sier dette også viser hvor viktig det er med klar og tydelig kommunikasjon.

– Det er helt avgjørende. Det gjelder både muntlig og skriftlig, sier han.

Isaksen mener det er ekstra viktig når folk kan bli dømt for å bryte loven hvis de misforstår.

– Regelverket er strengt. Da er det viktig for den enkeltes rettssikkerhet at reglene er formulert på en måte de kan forstå, sier han.

– Flere av dommene er mange år gamle. Enkelte av de dømte er døde. Flere er alvorlig syke. Det er halvannet år siden skandalen ble kjent. Hvor lenge kan de dømte måtte regne med å vente før de blir frikjent eller får saken behandlet på ny?

– Det er vanskelig å si noe konkret om akkurat det. Dommene ligger i rettsapparatet. Derfor er det helt utenfor politisk kontroll. Høyesterett venter på svar fra EFTA-domstolen før de vil avgjøre sakene, sier han.

– I flere av sakene skriver domstolen at de tror på at folk ikke har forstått regelene. Likevel ble de dømt. Hva tenker du om retts-sikkerheten til folk i møte med Nav og domstoler?

Mange av disse sakene er jo saker der folk er dømt på feil grunnlag. Dette er et større problem for flere enn bare dem. Dette kan også gjelde for folk som kan være dømt for trygde-svindel i dag. De kan være dømt etter et gyldig lovverk. Men det kan skje uten at de har forstått at de har gjort noe galt, sier Isaksen.

Han mener det viser hvor viktig det er at Nav klarer å gi klare og tydelige beskjeder.

– Hvordan opplever du kommunikasjonen mellom det offentlige Norge og folk som bor i landet?

Jeg mener det har blitt bedre. Men det må fortsatt gjøres mye mer. Vi har bedt Nav jobbe med klarspråk hvert år siden 2015. Da ser de på måten de skriver brev og vedtak, for å se om det kan bli bedre. Mye av dette har blitt bedre. Men det er også et komplisert regelverk som de må tenke på, sier han.

– Må regelverket være så komplisert, da?

Nei, ikke alltid. Men det er ofte slik at det er mange hensyn å ta. Det kan gjøre regelverket komplisert. Et enkelt regelverk kan gi urettferdig utslag. Da blir det vanskeligere å ta hensyn til hver enkelt som trenger det. Men det er et mål å ha et enkelt regelverk, sier Isaksen.

Han sier det er en stor jobb å hindre at noe som Nav-skandalen kan skje igjen. Det krever mange tiltak, i lang tid.

– Ett av disse er klart språk. Den informasjonen du får fra Nav skal være så tilgjengelig som mulig. Det er spesielt viktig for å unngå at folk misforstår eller ikke skjønner. Og at de deretter blir dømt for å bryte reglene, sier han.

Nav ble startet i 2006. Det er ikke et nytt problem at folk sliter med å forstå Nav. Så tidlig som i 2008 mente Sivilombuds-mannen at Nav hadde store problemer med å informere og veilede.

– Hvorfor er dette et like stort problem 13 år senere?

– Svaret er at det ikke er et like stort problem. Det har blitt mye bedre. For eksempel er et gjennomsnittlig brev fra Nav nå én til to sider langt. Før var det fire til fem sider. Informasjonen i dem er mye mer tydelig. Det finnes fysiske brev som viser at Nav jobber med å kommunisere bedre. Men de kommer aldri til å bli ferdig med å jobbe med klarspråk. Brukerne endrer seg. Språket endrer seg. Det er et enormt arbeid. Men det har skjedd veldig mye på 13 år, sier Isaksen.

Mer fra Norge

Siste utgave

På forsiden nå