Utjevnings-mandat: 150 plasser på Stortinget er direkte-mandater. De blir gitt til de største partiene i hvert av de 19 valg-distriktene i landet. Det gjør at noen partier kan ha mye støtte, uten å få et mandat. For å få mer balanse, er det også 19 utjevnings-mandater. Mange av disse blir gitt til små partier. Men da må de være over sperre-grensa.
Sperre-grense: I Norge er det en sperre-grense på fire prosent. Den kan bety mye for hva som blir resultatet av valget. Partier som er over grensa kan få utjevnings-mandater. Det gjør de ikke om de er under. Fire partier vil trolig være rundt sperre-grensa ved valget i 2021. Alle partiene ser ut til å få ett mandat om de havner under grensa. Om de havner over, kan de få mellom fire og ni ekstra. Det avhenger av hvor mange av dem som kommer over grensa.
Stortingsvalg: Hvert fjerde år velger vi hvem som skal være en del av Stortinget. Stortinget er Norges nasjonal-forsamling og bestemmer lovene i landet.
Mandat: Et mandat er en plass på Stortinget. Det er 169 mandater på Stortinget. De er fordelt etter hvor mange stemmer partiene får. De som får flest stemmer, får flest mandater.
Regjeringen: Regjeringen består av omtrent 20 personer fra Stortinget. Disse er våre ulike ministre. Regjeringen styrer landet etter lovene bestemt av Stortinget. Statsministeren leder regjeringen.
Stemmerett: Norske statsborgere som har fylt 18 år i løpet av 2021, kan stemme. Du må også være, eller ha vært registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge.
Valgkort: Valgkortet er beviset på at du har stemmerett. Det kommer i den digitale postkassen eller som et papir i posten. Du får det tilsendt omtrent en måned før valgdagen. Du må ha med valgkort eller gyldig legitimasjon for å stemme.
Legitimasjon: Et kort som viser hvem du er. Legitimasjon er det eneste du må huske å ha med deg når du skal stemme. På legitimasjonen må hele navnet og fødselsdatoen din stå. Og det må være bilde av deg. Dette kan for eksempel være bankkort, førerkort, pass eller id-kort.
Valglokale: Dette er stedet der du stemmer. På valgkortet står det hvor valglokalet ditt er. Dette gjelder om du skal stemme på valgdagen. Om du stemmer på forhånd, finnes det ulike lokaler der du kan stemme. Se oversikten på valg.no.
Stemme-avlukke: Dette er båsen eller rommet der du finner stemmesedlene. Du skal være alene i avlukket. Årsaken er at det er hemmelige valg i Norge. Trenger du likevel hjelp til å stemme, kan en valg-funksjonær eller en valgfri person være med inn. Den har ikke lov til å avsløre hva du stemmer.
Stemmeseddel: Inne i stemme-avlukket finner du stemmesedlene. Det er papirer for alle partiene du kan stemme på. Du kan også stemme blankt. Det er en egen seddel for det. Da stemmer du ikke på noe parti, men det blir registrert at du har stemt.
Forhånds-stemme: Du kan stemme før valgdagen 13. september. Det kan du gjøre helt fram til fredag 10. september. Du kan forhånds-stemme hvor som helst i hele landet. Ta med gyldig legitimasjon eller vis valgkortet der du kan stemme på forhånd. Velger du å forhånds-stemme, kan du ikke stemme på selve valgdagen. Du kan bare stemme én gang.
Valgdag: Mandag 13. september er dagen for stortingsvalget. Da er alle valglokalene åpne. I noen kommuner kan du også stemme søndag 12. september. På valgdagen må du stemme i egen kommune.
Valg-funksjonær: Dette er menneskene som jobber i valglokalet. De viser deg hvor du skal gå for å stemme, og hva du skal gjøre. De kan også svare på spørsmål.
Valgurne: Dette er kassen du legger stemmeseddelen din i. Når du har gjort det, har du stemt ved årets stortingsvalg.
Kandidat: En kandidat er en politiker som stiller til valg.
Liste: På stemmesedlene står lister med navn. Det er navnene på kandidatene fra partiet i en rekkefølge. Du kan endre rekkefølgen på navnene når du stemmer. Det står hvordan du kan endre rekkefølgen på stemmesedlene.
Listetopp: Politikerne som står øverst på lista på stemmeseddelen, kalles listetopper. Hvis du ikke gjør endringer på seddelen, får listetoppen stemmen din.
Valgflesk: Under valgkampen gir partiene forskjellige løfter. De lover å klare spesielle ting dersom de kommer i regjering. Det kan være blant annet gratis tannlege eller ny lov for abort. Slik vil de forsøke å få folk til å stemme på deres parti. Disse løftene kalles ofte valgflesk. Mange mener at partiene ikke gjør så mye for å gjennomføre disse løftene. Men at de bare vil få folk til å stemme på dem.
Valgkamp: I månedene før valget vil politikerne overbevise velgerne om å stemme på deres parti. Dette gjør de ved å snakke med folk i gatene. De er med i debatter på TV og radio. Noen deler ut roser, boller eller brosjyrer med parti-programmet sitt på.
Parti-program: Partienes dokument som viser hva slags politikk de har. Det skal informere velgerne om hva partiet mener om forskjellige ting. Og ofte hva de ulike kandidatene er opptatt av. Parti-programmet inneholder gjerne en liste over handlinger partiet vil gjennomføre om de kommer i regjering.
Valgkrets: Folk i et område stemmer på et bestemt antall mandater til politiske styrer. Vanligvis har kommuner flere valgkretser. Veldig små kommuner har bare én valgkrets. Oslo har 103 valgkretser.
Valgomat: En test du kan ta for å se hvilke partier du er mest enig og uenig med. Flere aviser og kanaler har laget sine egne valgomater. Valgomaten ber deg svare på spørsmål om viktige temaer i norsk politikk. Ulike valgomater kan ha ulike spørsmål. Og du kan oppleve at resultatet blir ulikt.
Partimåling / partibarometer: Dette er en analyse av hvor mange prosent av stemmene de ulike partiene kommer til å få. Analysen er laget med svar på intervjuer med at visst antall nordmenn med stemmerett. Målingene endrer seg ofte.
Sametinget: Sametinget er norske samers nasjonal-forsamling. På Sametinget er det 39 personer fra ulike samiske partier. Hvert fjerde år velges et nytt Sameting. Valget er samtidig som stortingsvalget. Alle samer som er registrert i Sametingets valgmanntall, har stemmerett ved sametingsvalget.
Manntall: Dette er oversikten over alle som har stemmerett i en kommune. Du må ha blitt registrert i kommunen før 30. juni for å stemme der på valgdagen. Hvis du flyttet før den datoen, må du stemme i den kommunen du flyttet fra.
Taushetsplikt: En plikt til å holde opplysninger hemmelig. Om dette blir fortalt videre, kan personen bli straffet.